Inge Bremnes treffer med melankolsk julelåt

Inge Bremnes er ute med en sang som strømmer mer enn noen annen han har sluppet: En julesang med melankolsk bunn går rett hjem dette annerledesåret.

Låtskriver og artist Inge Bremnes (29), opprinnelig fra Kvæfjord i Troms, er bosatt i Oslo: Etter et lite opphold i Tromsø var han igjen på plass i hovedstaden i mars, akkurat da landet stengte ned.

– Det var rett i lockdown, men jeg synes det har gått greit. Jeg trives godt der jeg bor, og så har jeg forsøkt å tenke positivt. Det blir ikke så mange live-spillinger nå, men jeg har desto bedre tid til å skrive ny musikk, slår han fast til NTB. Men legger til at en viss bekymring for egen og kollegaers virksomhet ikke er til å unngå.

Akkurat nå er Bremnes ute med låten «Snøfnugg», som også har fått sin egen musikkvideo fra et julepyntet, men svært så rolig Oslo, men at Inge Bremnes skulle bli en «juleartist», se det var aldri planen.

– Jeg har ikke noe imot jula altså, den er fin den, men jeg er ikke akkurat han som løper ut og kjøper julepynt i oktober. Men jeg er veldig glad i julemat og ender ofte opp på krakken foran ovnen, mens jeg følger med på juleribba.

Han sier den ferske julelåten er til alle som ikke gleder seg til jul.

– Mange kan ha behov for en annen type julelåt, og denne sangen er til dem. For det er så mange forventninger knyttet til juletradisjonene, om at alt skal være så fint. Men denne låten sier at det er ok å ha det vanskelig, det er greit å grue seg til ei jul som blir litt annerledes, sier han.

Nostradamus-aktig

«Snøfnugg» ble skrevet like før jul i fjor. Da var Inge Bremnes med på Døgnfluer, en slags festivalworkshop, der man skaper kunstuttrykk på kort tid. I løpet av 24 timer ble låten, skrevet i samarbeid med Nacho Mella Tobar, Bendik Brænne, Lasse Lokøy og Andreas Heinesen Kase, til.

– Vi satt oppe hele natta og jobbet med den, så den ble et slags uklart minne, en slags drøm. Men i sommer begynte jeg å tenke på den igjen, på at det var noe i den stemningen vi hadde fått godt til, sier Bremnes om sangen – som er mikset av Simon Bergseth.

Låten innleder med strofene:

«En tanke på bordet. En nyåpen stol. En vanskelig kverdag. Har satt sine spor. Vi prøv å syng sangan. Som vi pleid å syng. Men isen vi står på e tynn».

Videre heter det: «Tenk om de dagan sku kom. Heilt av sæ sjøl, som i fjor».

– Ja, tekstmessig er jo dette «spot on», det høres ut som dette er knyttet til koronatiden. Med tanke på at vi skrev dette i desember 2019, så blir det nesten litt Nostradamus-aktig, ler Bremnes – og sier de bare fulgte oppdraget som var: «Skriv en sang om jula som ikke ble helt som man hadde tenkt».

Slipper løs skadedyr

Mottakelsen på låten har blåst Bremnes av banen. Aldri har han fått så mye respons, og aldri har en av låtene hans blitt strømmet så mye.

– Det fineste folk kan si til meg om det jeg lager, er at det treffer dem – at det betyr noe for dem. Det er jo også det jeg selv leter etter når jeg hører på musikk. Og noen ganger får folk noe helt annet ut av teksten enn det jeg tenkte, men det gjør ikke noe. Det viktigste er at det vekker noen følelser.

I slutten av februar kommer det et nytt album fra trubaduren, som håper det blir åpning til å spille live igjen – utpå våren.

– Jeg drømmer om en liten album-turné i kjølvannet av slippet av «Vanedyr / Skadedyr», sier han – og utdyper om albumet:

– Det er blitt et knippe fortellinger om relasjoner som ikke er helt optimale. Vi mennesker har jo våre vaner, våre måter å gjøre ting på. Men noen ganger kan vår væremåte skade andre. Derfor denne tittelen, sier han – og avslører at coveret vil «prydes av» et stort skjeggkre.

– De er ekle – men ganske ufarlige. De biter i alle fall ikke, og det er et passende bilde på noe av det jeg synger om, sier Bremnes – som nå i første omgang er spent på om han kommer seg nordover til hjemtraktene til jul.

– Jeg har kjøpt flybilletter og håper i det lengste, framholder han – og sier at han ikke ser bort fra at det kan komme noe bra ut av koronatiden.

– Vi har lært hvor viktige vi er for hverandre, og at vi ikke skal ta noe for gitt. Og om du har blitt tvunget til å være alene, eller ikke har fått møte bestemor eller bestefar, så blir nok møtene som kommer ekstra verdifulle.

– Og kanskje dropper vi Granca og storbyferier en stund til, mange har nok fått øynene opp for Norge som det perfekte ferielandet.