Hardhaus vil vekk fra harrystempelet
De vil ta skrittet vekk fra harrystempelet og det vokalist og låtskriver Heldal kaller «silikon i tatti og svada», og heller lage hverdagspoesi.
– Vi er lei av bygderockbåsen og sier vi er et hybridband, fordi låtene våre er i spennet mellom rock, pop og country, sier Heldal på den særegne dialekten fra Drangedal som gjør at bandet lett kunne fått nevnte stempel.
– Synger man på norsk og dialekt, havner du lett der ja, medgir Heldal. Som heller skjeler mot «storebrødrene» i Rotlaus – som har millioner av streams og utsolgte konserter i førkoronatider og er på samme plateselskap, Hells Bells Records, et underbruk av tradisjonsrike Tylden. Selv er Hardhaus oppe i 1,5 millioner streams.
– Jeg tror det er en svingning nå. Bygderocken blir større og større. Mange folk kjenner seg igjen i tekstene og i bandet. Bare tenk på at Norge har enorme countryfestivaler som knapt omtales i mediene, påpeker Heldal.
– Ikke fjas
I anledning av at Hardhaus akkurat slapp andreplaten «Prellær a» – to år etter det selvtitulerte debutalbumet som ledet kvintetten ut på en forhåndsutsolgt turné, har bandet blitt invitert til å kuratere en liste over bygderock på Tidal.
– Det er en stor ære, sier Heldal om å sette sammen listen «Bygderockens beste», som inneholder så vel Hellbillies, Rotlaus, Henning Kvitnes, Sie Gubba, Vamp, Mods, Åge Aleksandersen, Ila Auto, Plumbo, Erik og Kriss som DumDum Boys og Raga Rockers – de sistnevnte fordi de «har inspirert band som opererer i dag».
Selv er Heldal glad i Tom Petty, John Mellencamp og Eagles og sier til NTB:
– Det er viktig for meg ikke å synge fjas. Musikk er noe jeg tar på alvor. Jeg er gammel nok til å ha sittet og ventet på at fysiske plater skulle ankomme, så jeg kunne sitte der og studere plateomslaget og spille alle låtene igjennom. For meg er musikk en kunstform, men den skal fortelle gjenkjennelige historier.
Nasjonalskatt
Men Vidar Heldal måtte gå noen runder med seg selv for å finne ut hvem han var. Sånn går det når du har brukt 25 år av fritiden på å synge hardrock på engelsk i Come Taste the Band – et band som ikke uventet covrer Deep Purple, og med høydepunkter som turneer med Joe Lynn Turner og Glenn Hughes.
– Jeg måtte lete etter identiteten min. Det var vanskeligere å synge på norsk. Drangedalsdialekten har flere vokaler enn bokmål, så det ga musikken vår en identitet – vi bygget et varemerke. Vi hadde kanskje unngått harrystempel om vi hadde valgt bokmålet, men dialekter er en nasjonalskatt, funderer Heldal.
Dermed forsøker promofolk seg med merkelappen «Drangedal-americana» for å karakterisere musikken fra bandet som han startet sammen med gitarist Erik Norheim for å kunne fremføre egenskrevne låter – også det nytt og noe han brant for.
– Jeg hadde aldri skapt noe, og ville gi ut mitt eget. Jeg skriver og komponerer alt i Hardhaus. Til sammen har vi i bandet tusenvis av spillejobber under beltet, og vært ute både vinternetter og sene sommerkvelder.
Som kjøttkaker
– Hva er hverdagspoesi? Ifølge bandomtalen sier du at låtene er «fylt til randen med kjærlighet, hat, ro, stress, sympati, mestring, feiling, svik, troskap, depresjon, og ikke minst lykke».
– Det skal være en mening i låten. Vi har låter som er som meditering, iblant byr vi på humor, for det kan bli tungt om det bare er liv og død. Men kanskje handler det om ikke å gjøre det så mystisk – når du kan si det rett ut? funderer Heldal høyt, og legger til:
– Vi er som å komme hjem og spise et kjempegodt måltid med kjøttkaker og poteter etter å ha vært på Michelin-restaurant.
– Men vi lager musikk som er kredibel. Tekstene våre kunne vært sunget av pop- og rockeband, mener han. Men i Hardhaus-drakt får de nok flere ut på dansegulvet. Gitarist Erik Norheim har uttalt at han håper låtene på «Prellær a»» treffer i både bygd og by. Heldal sier til NTB at Hardhaus vet de har et stort publikum for eksempel i hovedstaden.
– Vi følger med på Spotify og andre digitale verktøy for å se hvor musikken vår er populær så vi kan velge spillesteder deretter. Men nå med koronasituasjonen kjører vi livestrømmekonsert torsdag, avslutter han.