– Det var det perfekte sammentreff

Det er ikke rart amerikaneren fra New Jersey, som aldri ville leve middelklasselivet – men heller kjempe seg fram som musiker, tror mer og mer på skjebnen.

Først – da han knapt visste hvor Norge var på kartet – traff han en musikkelskende, norsk USA-korrespondent, som gjorde at debutplaten ble spilt inn i Halden. Så, da han varmet opp for Sivert Høyem, så han henne som for alvor gjorde nordmann av ham.

– Å møte Kine var som å oppdage en god melodi. Jeg sa til Christer Knutsen «henne skal jeg gifte meg med». Etter fem minutter, hevder Luke Elliot. Som nå er norskgift far til et år gamle Freya, og føyer seg inn i rekken av amerikanske artister som aldri reiser videre, men blir i Norge på grunn av kjærligheten.

– Jeg er beæret over å være i den klubben. Amerikansk musikk har hatt en enorm innvirkning her til lands. Men nyhetens interesse forsvinner raskt, og da handler det om å levere godt arbeid, sier Luke Elliot med et skjevt smil – sittende på kirketrappen mens ungene leker rundt Kampen kirke i Oslo, et steinkast fra der han nå bor.

Tror på skjebnen

– Jeg er glad datteren min får vokse opp her. Barn her er trygge, de kan springe fritt rundt, og blir de syke, så er de dekket. I USA bekymrer man seg for helseforsikring fra første stund, det var det første foreldrene mine spurte om når jeg fikk ny jobb.

Og dem var det mange av i Luke Elliots tidlige år. Han jobbet som selger, han ekspederte i sigarbutikk, han var kelner. Han ville drive med musikk, og ikke gli inn i skolegang og middelklasselivet til professorfaren og moren.

– Men jeg var redd for å satse på musikk på heltid. Det var da jeg til slutt turte det, at jeg møtte Eirik (Mosveen, journalisten som inviterte ham til Norge) og alt tok av, oppsummerer Luke Elliot, og legger ikke uventet til:

– Det var det perfekte sammentreff og styrket min tro på skjebnen. At ting skjer som de er ment. Jeg prøver å være mer spontan. Ikke som å være uansvarlig og gå på fylla, men på en god måte – å se hva som åpner seg foran deg. Norge, Kine, det nye albumet – alt henger sammen.

Fra storm til havn

For fem år etter at debutplaten «Dressed For The Occasion» utkom – innspilt i Norge og til begeistring for anmeldere rundt i verden, er det omsider duket for oppfølgeren. Den heter «The Big Wind», og har allerede før den slippes løs denne uken rukket å bli kåret til årets album i franske Rolling Stone.

Selv om han skal ha hentet inspirasjon fra store stormer da musikken og ordene kom til, er det likevel roen etter uværet som førte ham videre. Klisjeen «trygg havn» ligger farlig nær når Luke Elliot snakker om hvordan det nye livet ga ham strukturen han trengte for å skape.

– Jeg gikk fra å drikke øl klokken åtte om morgenen til å bli far for første gang. Nå tar jeg arbeidet mer på alvor; jeg må sørge for familien min. Jeg passer ikke så godt alene, da strever jeg. Nå får jeg struktur. Familien er én boks, musikken en annen. Jeg skriver best når jeg har grenser – det har vært frigjørende.

Det er en solfylt hverdagsformiddag og Luke Elliot sitter med dress og lilla, åpen skjorte og drikker kaffe og lar seg intervjue. Han skulle egentlig vært i London for å lansere «The Big Wind». Men koronaen gjør at han er stuck i Norge og har plateslipp i Halden – der skiven ble spilt inn og der mange av de nye sangene også ble til.

– Har et stort ego

– Tekstene skrev jeg på toget ned, sier Luke Elliot, men røper at de kommer sist – etter melodiene. Han samlet skisser og riff, satte dem sammen til sanger med refrenger og alt, før ordene meldte seg.

– Musikken skapte tekstene, sier Elliot, som selv aldri lytter til ordene når han hører ny musikk. Det kommer til slutt.

Forrige plate ble produsert av legendariske John Agnello. Denne gangen fordelte han ansvaret på seg selv, Freddy Holm og svenske Bebe Risenfors – berømt for sitt samarbeid med Tom Waits. Selv om Elliot er glad i debutplaten, er han mer fornøyd med toeren.

– Det føles som om jeg ikke lenger må skrike for å bli hørt, for å bevise noe. Den er mer personlig, og mye mer sårbar. Mens en debutplate gjerne favner låter fra flere epoker i livet ditt, så er det denne gangen nye sanger – ferske, skrevet fra et helt annet utgangspunkt.

Luke Elliot hevder han alltid blir overrasket over sluttresultatet. At en av hans sanger er blitt til dette.

– Jeg har et stort ego, bare spør kona. Men jeg tror ingen god artist vet helt hvor sangene kommer fra. Det bare skjer, det kommer fra et sted utenfor deg selv. Da er det nesten litt egoistisk å ta hele æren. Jeg anser meg som en redigerer, en som skriver det ned.

Koronastoppet

Skjebnetroen føltes muligens litt vanskelig da koronaen satte en stopper for en storstilt, ny turné. Ikke bare i Norge, for andreskiven slippes globalt samtidig.

Nå er en 21 konserter lang norgesturné flyttet til 2021, mens Luke Elliot sier han håper å få spilt litt til høsten. Han fortsetter å pendle til Halden, for nå skriver han på nye låter til neste plate.

Midt i det nære vender han blikket utover igjen, og sier:

– Jeg håper pandemien gjør noe med oss. At vi ser på hva vi kan gjøre for hverandre.

En guttunge som leker ved kirken glemmer skriveboken sin. Luke Elliot plukker den opp, roper etter ham. Gutten sykler tilbake, henter boken og farter videre. Uten å si takk.

– Jeg sa hei til en fyr som gikk forbi her i strøket. Han kom bort til meg og ville vite om jeg kjente ham, sier Luke Elliot, som har litt å gå på før han blir helt naturalisert.