– Ingen skjønner et ord, men likevel står det dresskledde EU-menn og sipper

Selv dresskledde EU-byråkrater blir rørt til tårer av å lytte til.

Sånn er det å ha sørsamisk, ifølge UNESCO «et alvorlig truet språk», som morsmål.

– Sangen ble det eneste sted jeg kunne bruke språket mitt daglig. Musikken ble en språkarena for meg, sier Mortensson, som opplever at sangtekster fra hennes tidligere plateutgivelser er blitt i brukt i læreverket.

– Så stor mangel er det på originaltekst på sørsamisk, sier hun til NTB.

Derfor er sangene hun lager, både blitt ansett som «stor kunst og viktig kulturarv», som Folkemusikk skrev om hennes forrige, Spellemanns-vinnende plateutgivelse.

Men når hun nå melder seg med ny musikk, har hun snudd det helt: Nå er det komposisjonen som er i sentrum. På noen av de nye sangene som snart skal finne veien ut i verden, synger Marja Mortensson uten ordene som majoritetspublikummet hennes likevel ikke forstår.

Sterk tilhørighet

– Jeg bruker joikestavelser, og former stemmen til å være som et instrument, forklarer hun.

Mens på andre låter synger hun om menneskelige forhold. Som på en sang kalt «Gubpede böötim – Where Did I Come From».

– Den handler om å snu seg i alle retninger. Hvordan jeg føler en sterk tilhørighet, samtidig som man må gå videre, sier Mortensson med innlevelse.

– Jeg er glad i å være nysgjerrig, og prøve mange musikalske konstellasjoner. Da får jeg nye ideer. Samtidig står jeg støtt i formidlingen av den sørsamiske og umesamiske tradisjonen. Så få kjenner det, så det blir å fortelle det samme hele livet, sier hun, mens Herskedal legger til:

– Vi spiller mange skolekonserter, og har inntrykk av at lærerne lærer like mye som elevene.

Joikifisering

Mortenssons samarbeid med tubaisten og komponisten Daniel Herskedal var allerede å høre på hennes debutalbum fra 2017, kalt «Aarehgïjre’ – Early Spring», der Frode Fjellheim var produsent. Bare ett år etter kom «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms», som ble nominert til Nordic Music Prize og vant Spellemann.

Mens disse var mer soloprosjekter, regner hun «Lååje – Dawn» som et felles duoprosjekt. De komponerte mye av musikken sammen – hele tiden med joiken som utgangspunkt.

– Jeg joikifiserte Daniels komposisjoner, smiler hun.

Musikkvideo fra Domen

Filer ble sendt frem og tilbake, skisser jobbet med, musikalsk innpakning diskutert, før det ble innspilling i Øra Studio i Trondheim – i byen som er viktig for det sørsamiske folket.

– Vi spilte inn musikkvideo i Nidarosdomen! Der er det et sørsamisk alter, sier Marja Mortensson. Det kom på plass i 2017 , i forkant av hundreårsfeiringen for det første samiske landsmøtet der hennes egen oldefar Daniel Mortensson var en av pionerene.

Men valget av Trondheim hadde en annen årsak også: Der holder Trondheimsolistene til. For i tillegg til Herskedals tubatoner får joiken følge av strykere på den nye platen, som slippes fredag.

– Klangen av strykere er så nær en menneskestemme som et instrument kan bli, sier Daniel Herskedal, mens Marja Mortensson snakker om spenningen med en ny klang.

Dress og gråt

Mortensson og Herskedal møter NTB rett etter å ha kommet hjem fra Brussel, der de opptrådte i EU-sammenheng for å hjelpe Trondheim til å bli European Region of Gastronomy i 2022.

– Ingen skjønner et ord, men likevel står det dresskledde EU-menn og sipper, lyder Herskedals oppsummering av Mortenssons formidlingsevne.

Han kaller stemmen hennes for «unik», både for henne som artist og for det samiske.

– Det er en nerve, utviklet gjennom mange generasjoner, som gir ekstra dybde. Det blir mer enn bare musikk for musikkens skyld; det blir mange lag – også med historie. Det påvirker selve fremføringen, mener han.

Overtro eller genetikk

Marja Mortensson lytter og fastslår hvordan «ingen joiket» i hennes nærhet da hun vokste opp i reinbeitedistriktet Svahken Sïjte i Engerdal i Hedmark,.

– Man er likevel bevisst på den arven man har – så kan du snakke om det er overtro eller genetikk, sier hun om stemmen og uttrykksmåten hun selv har funnet frem til, uten så mange forbilder å se til.

Neste prosjekt ut nå er å skrive et orkesterverk for Kringkastingsorkesteret (KORK).

– For meg er det å få jobbe med musikk det viktigste. Man er seg selv, og har med sin kulturarv. Det må man stå i – samtidig som musikken er sentrum.

Oslo og Steinjer

• 30. oktober – Oslo: På verdensmusikkfestivalen Oslo World på Cosmopolite med TrondheimSolistene

• 7. og 8. november – Steinkjer: På Hilmarfestivalen med Trondheimsolistene.