Bergen botaniske hage viser at alle kan utgjøre en forskjell ved å påvirke egen hverdag

Hvor lenge har du hatt jobben du har nå?

– Jeg begynte å jobbe i Universitetshagene høsten 2007.

Hvor mange besøkende har dere i gjennomsnitt per år?

– Siden vi er en åpen botanisk hage, er tallene våre usikre. Vi har en teller i hovedporten vår, men det er mange innganger til hagen. Med utgangspunkt i dette har vi et gjennomsnitt på ca 40 000 besøkende per år.

Kan du kort fortelle om hovedattraksjonen(e) på museet?

– Hovedattraksjonen i Bergen botaniske hage er ulik basert på alder og interesse. For de minste barna er Arkimedes´ labyrint en sikker vinner. Ellers er noen grupper veldig interessert i Japanhagen, mens andre foretrekker Kjøkkenhagen. De ulike hagerommene har ulike målgrupper.

Hva er den viktigste utfordringen du har i jobben for tiden?

– Den største utfordringen er lav økonomi, som fører til for få ansatte og lite aktivitet.

Har dere planlagt noen spennende utstillinger/eventer fremover? 

– Vi jobber nå med å planlegge sesongen 2023, og i anledning den nye norske floraen som kommer ut i november, er vi enige blant alle de norske botaniske hagene om å formidle plantekunnskap og botanikk neste år. Hvordan dette skjer, kommer det mer informasjon om etterhvert.

Hva håper du publikum sitter igjen med etter endt besøk?

– Vi har i visjonen vår følgende setning: «Vi skal inspirere mennesker til å lære mer om det grønne livet, om botanikk og forstå hvordan planter, miljø, vær, klima, mennesker, mat og vann spiller sammen og at alle kan utgjøre en forskjell ved å påvirke egen hverdag». Så jeg håper publikum kommer fra oss med kunnskap som gjør at de reflekterer over sin egen rolle i samspillet med naturen, og at de gjør små endringer i sin egen hverdag.

Foto

Heidi Andersen. Foto: Bergen botaniske hage

Hvis budsjettet deres hadde økt med 30 %, hva ville styret/dere vurdert å bruke pengene på?

– Jeg håper vi hadde brukt mer penger på flere ansatte og mer publikumsaktivitet i hagen.

Hva bør regjeringen gjøre for å styrke museene i Norge?

– Det er viktig at samfunnet forstår rollen de botaniske hagene har. Spesielt gjelder dette naturkrisen som vi står i, og alle de mulighetene botaniske hager gir for bevaring av mangfold og detaljkunnskap om arter. Dessuten er alle de botaniske hagene store formidlingsaktører som burde hatt større plass i samfunnet vårt. 

Har du en hyggelig, morsom eller sprø opplevelse på museet du jobber, som du kan dele?

– Jeg kommer ikke på en spesiell, men vil gjerne dele en opplevelse som kommer jevnlig under ulike arrangement i hagen: vi henvender oss gjerne til små barn med basal botanikk, og forteller dem enkle historier om planter, gjerne relatert til sammenhengen mellom mat og botanikk. Da er det ofte ganske morsomt når vi observerer at foreldrene får a-ha opplevelser og har virkelig forstått ting de ikke hadde tenkt på før. F.eks. spørsmålet om hvor mange planter du har hatt nærkontakt med den dagen. Da sier de fleste ingen, men når de begynner å tenke seg om er det veldig mange (de bor i trehus, de har fyrt i peisen, de har på seg bomull, de har spist brød, drukket jus etc).

Hvis du skulle anbefalt to andre museer, ett i Norge og ett i utlandet, hvilke skulle det vært?

– Det må jo bli botaniske hager, og da vil jeg gjerne anbefale Tromsø arktisk-alpine botaniske hage i Norge, og Gøteborgs botaniska trädgård i Sverige. Begge hagene er fantastiske å besøke, og ledende i sine spesialiteter.

 Satser dere på et internasjonalt publikum? Hva gjør dere eventuelt for å lykkes med dette?

– Vi har ingen konkret satsning på et internasjonalt publikum, men vi har hatt noen VisitBergen live sendinger som har vært internasjonale, og har endel internasjonalt publikum, spesielt gjester fra Cruise skip som ankommer Bergen. De siste årene har vi også passet på at alle skilt også inneholder informasjon på engelsk. Før var det bare norsk.