Aleksander Andersen / NTB
– Vil føre til en forsterket debatt
I 2013 ble det vedtatt å bygge det som skal bli Nordens største kunstmuseum. Det har vært mye debatt om kostnadene knyttet til dette prosjektet, og det har også vært mye debatt knyttet til hva som skal skje med det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka.
I 2018 ble det vedtatt at Nasjonalgalleriet skal drives videre under Nasjonalmuseet, og Kulturdepartementet har bedt Sparebankstiftelsen DNB om bistand til utredning av saken.
I september i fjor leverte Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet den første rapporten om videre bruk. Rapporten beskrev hvordan bygget kan rehabiliteres og utvikles til igjen å bli et visningssted for kunst. Der anslo de at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter.
Del to av rapporten jobbes det for tiden med. Den er ventet i høst.
Ny rapport ventet i november
Prosjektleder i Sparebankstiftelsen DNB, Martin Eia-Revheim, sier det ikke er så mye nytt, men at de følger planen. Eksakt dato for levering er noe usikkert fortsatt, men at planen er midten av november.
– Arbeidet følger planen med antatt levering i løpet av november om det ikke dukker opp andre signaler, sier han.
– Mulighetsstudiens del to skal foreslå konsept og modell for organisering og finansiering av både byggeprosjektet og videre drift. Den bygger videre på arbeidet i del én som skisserte ambisjoner for rehabiliteringen samt oppsummerte innspill fra interessentintervjuer.
I forkant av rapporten som kom i fjor hadde de intervjuet 152 personer om hva bygget kan brukes til. Alle forslag som kom inn om formidling av kunst i bygget, ble tatt med i rapporten, som lister opp 28 ulike forslag. Portrettgalleri, samisk kunst, feministisk museum, nordisk modernisme og Guttormsgaards arkiv var noen av forslagene.
På spørsmål om budsjett og finansiering sier Eia-Revheim at han ikke kan si noe om detaljene ennå fordi det ikke er klart og heller ikke endelig styrebehandlet.
At budsjettet blir på noen hundre millioner, er det derimot liten tvil om.
– Det mest vesentlige hovedtrekket i norsk kulturpolitikk på 2000-tallet
Det nye Nasjonalmuseet skulle egentlig åpne høsten 2020, men etter flere utsettelser skal det være klart i juni neste år.
Dette har ført til massiv kritikk, og senest i en artikkel i Aftenposten i dag kommer det frem at Nasjonalmuseet i fjor fikk 250 millioner kroner «de ikke trengte». Museet fikk nemlig penger av staten for å flytte inn i nytt bygg, men flyttet ikke.
I påvente av det nye bygget valgte Nasjonalmuseet å stenge Nasjonalgalleriet i januar 2019. De stengte også Kunstindustrimuseet i 2016 og Museet for samtidskunst i 2017. Dette har også blitt gjenstand for mye kritikk.
Kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet mener den sterkt forsinkede åpningen vil føre til en forsterket debatt om statens finansielle ansvar for kulturinstitusjonar utenfor Oslo-området.
– Om det gamle Nasjonalgalleriet fremdeles skal brukes til kunstformål, regnet mulighetsstudien til Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet med investeringskostnader på cirka 400 millioner kroner. Dette vil, om ikke annet, forsterke debatten om den sterkt hovedstadsskjeve fordelingen av statlige midler til norske museer, sier han.
– Så Senterpartiet bør helst unngå posten som kulturminister i den nye regjeringa.
Han påpeker at mesteparten av midlene i de statlige kulturbudsjettene i dag, som før, går til å finansiere store kunst- og museumsinstitusjoner over hele landet, men særlig i hovedstaden.
– Det nye og gigantiske nasjonale kunstmuseet til minst 6,3 milliarder kroner med et årlig driftsbudsjett på nærmere 900 millioner kroner, vil bli et sentralt vitnemål over og symbol for det mest vesentlige hovedtrekket i norsk kulturpolitikk på 2000-tallet: nye store kulturinstitusjoner i hovedstaden.