Trettebergstuen prøver seg som konfliktløser på museumssektoren
ANALYSE: Anette Trettebergstuen vil forsøke å få Anno Museum til å ta Norsk Skogfinsk museum (NSM) i sin favn uten å frata dem selvstendigheten. Det er nøkkelen til at de får utbetalt 100 millioner kroner til et nytt museum som Stortinget bevilget i fjor.
I fjor høst var det jubel å høre i det skogfinske miljøet. Stortinget bevilget 100 millioner kroner til Norsk Skogfinsk museum for at de skal føre opp et nytt museumsbygg. Endelig. Så stanget de hodet i veggen- og har fortsatt med det et helt år.
En forutsetning for bevilgningen er at Norsk Skogfinsk museum knytter seg til et større museumsmiljø. Men for NSM er det ikke aktuelt å bli en del av Anno Museum som består av en rekke museer i Hedemark-regionen.
Museet har fem ansatte og forvalter over 36.000 gjenstander. De har ansatt en prosjektleder og nå løper kostnadene til prosjektering.
I en samtale med Klassekampen betegner direktøren ved NSM, Dag Raaberg, situasjonen som håpløs. Det samme sa de i sommer og til Vårt Land for en måned siden. I høst har de også vært på Stortinget og klaget sin nød.
Smått er godt
Nåværende regjering har en sterkere «smått er godt»- profil enn den borgerlige regjeringen. Men det er vitterlig en forutsetning for bevilgningen på 100 millioner at NSM knytter seg til et større kompetansemiljø. Stortinget formulerer seg slik: «En forutsetning for tilskuddet vil være at det faglige samarbeidet mellom NSM og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon».
Administrerende direktør ved Anno museum, Svein Inge Sunde, mener NSM undervurderer hva som kreves når en skal føre opp et bygg til 100 millioner kroner. Dersom de skal ta ansvar for et så stort prosjekt, vil de også ha styring med det.
Abid Raja fant ingen løsning den tiden han satt i kulturministerstolen.
I følge Raaberg er det byråkratene i Kulturdepartementet som har låst seg til en løsning der NSM må bli en del av Anno. Byråkratene har ikke tro på at NSM er i stand til å ta hånd om de utfordringene bygging og drift representerer. Etter deres mening er det ikke nok at de får råd. Det må være et miljø med bred kompetanse, som Anno, som tar styringen.
Fort den skogfinske minoriteten er dette vondt og vanskelig. Når de endelig kom i mål med søknaden, opplever de det som om storsamfunnet vil frata dem selvstendigheten.
Situasjonen er fastlåst. I NMS setter de sin lit til at Anette Trettebergstuen kan finne en løsning. Hun sier til Klassekampen at hun vil innkalle Anno og NSM til et møte. Hun ser ikke for seg at SMK skal fusjoneres inn i Anno, men at de skal inngå en samarbeidsavtale. Hun viser til at Det jødiske museum i Trondheim har funnet gode samarbeidsformen med et større museumsmiljø.
Men her har de ikke bygget for 100 millioner kroner. Det er forbundet med en betydelig risiko med et så stort byggeprosjekt, og deretter skal driften i balanse på basis av den støtten en får og hvor mange som besøker museet.
Ansvar og myndighet
Det er forståelig at Anno understreker at han ikke kan påta seg ansvar uten at det er klart hvilken myndighet de skal ha. De kan selvsagt gi råd og tilby tjenester som andre konsulenter. Da vil NSM sitte med hele ansvaret. Det virker som om det er dette Stortinget vil unngå.
Anno på sin side vil ikke bringe seg i en situasjon der en blir gjort økonomisk ansvarlig for noe de ikke har styring over.
Anette Trettebergstuen kan ikke tre en løsning ned over dem. Hun er avhengig av at Anno og NMS finner en måte å samarbeide på. De har forsøkt. Når forsøk på samarbeid ikke fører fram, surner lett forholdet. Da blir det enda vanskeligere å finne en løsning.
Trettebergstuen må forholde seg til et vedtak i Stortinget. Hun kommer ikke unna at Anno må medvirke til at bevilgningen på 100 millioner kroner blir forvaltet på en god måte.
Hun vil prøve med dialog, men det kan ende med at hun må presse NSM lenger enn de ønsker.
Det er mulig kulturpolitikerne på Stortinget i ettertid ser at de skulle ha avklart betingelsene for støtte og ikke nøyd seg med å forutsett et samarbeid.