Under rettsaken i Nord-Troms Tingrett har det kommet frem at satsningen på samisk kunst kan være en av årsakene bak konflikten.

Foto

Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Rettsaken mot Nordnorsk Kunstmuseum

– Satsing på samisk kunst var mulig årsak til sparkingen

ingavinjeengvik@gmail.com

Publisert: 18. februar 2021 kl 08.43

Oppdatert: 18. februar 2021 kl 09.46

I dag er siste dag i Nord-Troms tingrett for rettssaken mellom Jérémie McGowan, den tidligere direktøren som fikk sparken 27. mars i fjor og Nordnorsk Kunstmuseum.

De siste to dagene er det blitt hevdet i retten at styrelederen var skeptisk til museets omfattende satsing på samisk kunst under McGowans ledelse, skriver Klassekampen.

Ifølge avisa Nordlys sa McGowan i sin forklaring tirsdag at styreleder Grete Ellingsen ved flere anledninger hadde stilt spørsmålstegn rundt museets satsing på samisk kunst og kultur, og at hun mente museet måtte gå forsiktig frem så det ikke ble en plattform for Sametinget.

Kunstner Joar Nangos vitneforklaring i retten i går støttet delvis opp under McGowans påstander. Han kom inn i styret samtidig med Ellingsen i januar 2020, men gikk i protest da McGowan ble avsatt.

Han sier i sin forklaring at han foreslo at en fast styreplass burde settes av til en representant for det samiske kunstfeltet. Men ifølge ham ble ham avbrutt av Ellingsen som var uenig. Nango hevder så at Ellingsen sa at om samer skulle ha fast plass, så måtte andre minoriteter også få det, og refererte til pakistanere eller en annen gruppe.

Han sa det føltes ubehagelig å sitte i et styre hvor ledelsen ikke vet hva et urfolk er.

Selv avviser Grete Ellingsen kritikken ovenfor Klassekampen, og sier hun er overrasket og lei seg over påstandene. Hun kaller det hele for løgn, og at hun selv har vært en pådriver for samarbeid med samiske museer og satsning på samisk kunst.

Hun stiller seg også helt uforstående til Nangos påstander, og hevder det var han som sa pakistanere, mens hun selv sa kvener.

– Jeg sa til Nango at både samiske interesser og andre minoritetsinteresser ville være aktuelt å vurdere i så henseende, for eksempel kvener. Nango tolket denne tilbakemeldingen som at jeg ikke visste at samer er et urfolk – det vet jeg selvsagt, og er vel kjent med ILO-konvensjonen. Mitt poeng var at styret har et ansvar og et oppdrag som gjelder hele Nord-Norge og alle som bor her.

Hun avviser videre at hun var negativ til en fast representant for det samiske kunstfelter, men sier at det da også var naturlig for dem å se på andre minoritetsfolks posisjon. De har en betydelig kvensk minoritet i området, legger hun til.

Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund, sier påstandene som er kommet fram i retten denne uka, er dypt sjokkerende. Han har ikke fulgt forhandlingene, men har fått saken referert. Han sier saken framstår som et spørsmål om ytringsfrihet for det samiske folket.

– Hvis styreleder, som er direkte utnevnt av regjeringen, har ytret dette, så er det en veldig tydelig sensurering og struping av samiske stemmer i den offentlige debatten. Det vil være en drøy form for innskrenking av ytringsfriheten og ytringsrommet, sier han.

Nordnorsk kunstmuseum

Jérémie McGowan

Grete Ellingsen

Joar Nango

Sametinget

Samisk kunst