Museumsreformen slår sprekker

I forrige uke skrev vi om Holmsbu Kunstmuseum i Hurum som søker ny samarbeidspartner etter bruddet og konflikten med Drammen Museum. Etter museumsreformen tidlig på 2000-tallet, har det vært Drammens Museum som har hatt ansvaret for å holde Holmsbu-museet åpent for publikum.

Men etter at stiftelsen som eier museet begynte å stille kritiske spørsmål om hva som var blitt utført av museumsfaglig arbeid på Holmsbu, valgte Drammens Museum valgt å si opp hele avtalen – med virkning fra årsskiftet. Stiftelsen mener blant annet at ledelsen ved Drammens Museum i en årrekke har nedprioritert vedlikehold og sikring av museets samlinger.

– Høye og urealistiske ambisjoner

I år er det 20 år siden Kulturdepartementet startet det som skulle bli en massiv omorganisering av landets museumslandskap.

Klassekampen skriver i dag at museumsreformen skapte grobunn for konflikter mellom landets museer – Holmsbu Kunstmuseum er bare ett av flere som sliter med seinvirkninger av museumsreformen, ifølge avisa.

– Museumsreformen hadde høye og kanskje urealistiske ambisjoner, sier kulturhistoriker og seniorforsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforsking i Bø til Klassekampen.

Som følge av alle sammenslåingene ble antallet museer som mottok statsstøtte sterkt redusert. I dag er antallet 63, halvparten så mange som i 2005. Flere steder i landet ble sammenslåingene møtt med heftige protester.

I en utredning om museenes samfunnsansvar som Telemarksforsking utga i fjor, går Hylland og de andre forskerne gjennom noen av de uheldige ringvirkningene av som fulgte med museumsreformen. I utredningen peker forskerne blant annet på den særegne organiseringen i Museums-Norge med såkalte eierstiftelser som spesielt problematisk.