Marit Hommedal / NTB
Mener skjevfordelingen i kulturtildelinger er «pinlig åpenbar»
I 2013 ble det vedtatt å bygge det som skal bli Nordens største kunstmuseum. Det har vært mye debatt om kostnadene knyttet til dette prosjektet, spesielt siden åpningen av det har blitt utsatt gjentatte ganger – samtidig som de i påvente av det nye bygget stengte Kunstindustrimuseet i 2016, Museet for samtidskunst i 2017 og Nasjonalgalleriet i januar 2019.
Det har også vært mye debatt knyttet til hva som skal skje med det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka:
I 2018 ble det vedtatt at det skal drives videre under Nasjonalmuseet, og Kulturdepartementet har bedt Sparebankstiftelsen DNB om bistand til utredning av saken. De leverte del én av rapporten i september i fjor, der de anslo at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter.
Del to av rapporten er ventet i høst.
– Arbeidet følger planen med antatt levering i løpet av november om det ikke dukker opp andre signaler, sa prosjektleder i Sparebankstiftelsen DNB, Martin Eia-Revheim, i en kommentar til KulturPlot i forrige uke.
– Et demokratisk problem
Flere kulturaktører i Bergen har tidligere omtalt den statlige tildelingen til kulturbygg i Norge som uproporsjonal og urimelig. Kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet tror vi vil få en forsterket debatt om statens finansielle ansvar for kulturinstitusjonar utenfor Oslo-området.
Øyunn Viken er daglig leder i Kultur Vest AS, en medlemsorganisasjon for profesjonelle kulturaktører i Bergensområdet. Hun er enig i kritikken om skjevfordeling.
– Det er flott at det gamle Nasjonalgalleriet kan benyttes videre som kulturbygg, men skjevfordelingen mellom Oslo og resten av landet er veldokumentert og pinlig åpenbar – i Bergen kjemper for eksempel for å få tilskudd til prosjektutvikling av Griegkvartalet, som vil bli det første nasjonale kulturbygget siden Den Nationale Scene ble reist i 1909, sier hun.
Hun mener det ser ut til at pengestrømmen flyter nærmest uhindret i hovedstaden mens det er tørke i vest.
– Og det innebærer at kunst og kultur ikke får like gode vilkår i hele landet. Det er et demokratisk problem, sier hun.
– Det er ikke slik at vi ønsker at Oslo skal få mindre, det er resten av landet som må få mer.
Hun synes det virker underlig å skulle bevilge nærmere 400 millioner i investeringsstøtte til et bygg man er usikker på hva man skal fylle med, når de «ber om småpenger i forhold til prosjektering av et bygg som det er et skrikende behov for».
– Forventer støtte fra Kulturdepartementet og Stortinget
Hans Christian Magnus, styreleder i Nasjonalgalleriets Venner, fremhever Nasjonalgalleriet som et ikonisk bygg av stor betydning for Norge og Norges kulturarv.
– Det må bli et museum for hele landet og til bruk av visning av kunst, en felles nasjonal kunstarena, sier han.
De har et nært samarbeid med Sparebankstiftelsen og ledelsen i Nasjonalmuseet om Nasjonalgalleriets fremtid og var en viktig aktør i å sikre at Nasjonalgalleriet ble fredet av riksantikvaren til bruk for visning av kunst.
– Forventingen til fase to av Sparebankstiftelsens plan for rehabilitering av Nasjonalgalleriet er naturlig nok at den får støtte fra Kulturdepartementet og Stortinget når det gjelder rehabiliteringen av Nasjonalgalleriet, sier han.
Han forteller at de har en kontinuerlig dialog med Sparebankstiftelsen om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet og at de har støttet dem i denne prosessen. De er positive og optimistiske til deres engasjement for Nasjonalgalleriet, for det ansvar de har tatt og avventer Sparebankstiftelsens forslag om fremtidig bruk.
– Vi ønsker å være en viktig prosessformidler og diskusjonspartnere i denne prosessen. Videreføringen av Nasjonalgalleriet som museum for eldre og moderne kunst er et hovedformål for venneforeningen. Samtidig må vi også se på andre muligheter om hvordan Nasjonalgalleriet kan brukes, for eksempel som et visningssted for andre norske museer som kan vise sine samlinger i Nasjonalgalleriet.