12 anbefalinger for en styrket kunst- og kultursektor

Kulturrådets rådgivende utvalg for institusjonsfeltet har overlevert sin rapport med tolv anbefalinger for å nå et bredere publikum og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes inntektsgrunnlag.

I 2019 oppnevnte Kulturrådet et rådgivende utvalg med seksten spesielt utvalgte kulturledere og ressurspersoner, for å komme med anbefalinger om hvordan institusjonsfeltet kan utvide sitt marked, nå nye og bredere publikumsgrupper og styrke sitt inntektsgrunnlag. I dag overleverte det uavhengige utvalget sin rapport til direktør Kristin Danielsen. Rapporten inneholder innspill til tiltak på tolv områder, sortert under fire satsingsområder:  Kulturøkonomi, innovasjon, mangfold og kompetanse.

– Utvalget legger frem mange gode og konkrete innspill, som jeg håper kan være til inspirasjon for hele sektoren, både for institusjonene, for oss i Kulturrådet og generelt i arbeidet med kulturpolitikken i årene som kommer. Vi ser frem til å se grundigere på forslagene i rapporten, og ta det med inn i Kulturrådets arbeid med kulturell og kreativ næring og mangfold, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen.

Pandemien har naturlig nok preget arbeidet i utvalget, og den har også endret og satt fart på blant annet digital formidling i institusjonene. Her er det også mye spennende å ta med seg, mener direktøren i Kulturrådet.

– Rapporten har mange interessante anbefalinger knyttet til hvordan institusjonsfeltet kan møte utfordringene og mulighetene som digitaliseringen og endringer i publikums vaner, prioriteringer og behov representerer. Det kan også være aktuelt å ta med seg inn i vårt arbeid med gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien, sier Danielsen.

Bredt mandat

Ved oppnevnelsen fikk det rådgivende utvalget for institusjonsfeltet et bredt mandat om å bistå Kulturrådet i å belyse økosystemet i kulturøkonomien i årene som kommer, og se institusjonsfeltet, kunstnerøkonomien og kulturell og kreativ næring i sammenheng.

Utvalget presenterer totalt 34 tiltak som de, sammen med øvrige satsinger, mener vil kunne bidra til å styrke institusjonssektoren både økonomisk og publikumsmessig.

Blant forslagene trekker utvalgsleder Jørn Knutsen, markedssjef i Den Norske Opera og Ballett,  særlig frem tiltakene for å nå ut til flere målgrupper.

– Vi vet at en stor andel av Norges befolkning sjelden eller aldri oppsøker kunst og kultur. Flere av utvalgsmedlemmene leder eller er tilknyttet institusjoner som har tilnærmet fulle saler og god dekning, men noe av det viktigste vi gjør som kulturledere er likevel også å bidra til at kunsten når ut til stadig flere og til å rekruttere et nytt publikum. Hvis disse innspillene kan bidra til at man når ut til flere målgrupper, så er vi fornøyde, sier Knutsen.

Han erkjenner samtidig at det har oppstått noe friksjon og uenigheter når ressurspersoner med så bred erfaringsbakgrunn og ulike roller skal møtes for å diskutere innspill knyttet til publikum og målgrupper, og ikke minst inntekter, finansiering og økonomi.

Når sluttrapporten nå foreligger, er jeg uansett sikker på at nettopp bredden i utvalget, og noe av friksjonen i diskusjonene, har bidratt positivt til at innspillene står som de gjør, og at det driver utviklingen fremover, sier utvalgslederen.

34 konkrete tiltak

De tolv anbefalingene er tatt ned i 34 konkrete forslag til tiltak, som berører viktige temaer som en kunnskapsbasert utvikling, større mangfold, digitalisering og innovative formidlingsprosjekter, internasjonalt samarbeid, en utvidelse av institusjonenes nettverk til partnere innen reiseliv, kunnskap og teknologi, samt tiltak som støtter opp under det grønne skiftet.

Det er også lagt særlig vekt på tiltak og aktiviteter rettet mot synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold, samt nasjonale og etniske minoriteter og urfolk. Det samiske perspektivet dekkes også i et eget innspill om styrket inntektsgrunnlag og markedstilgang knyttet til feltets grenseoverskridende natur.