Norsk folkemuseum har normalt sett høy grad av egeninntjening gjennom billettsalg, kafédrift og andre museumsaktiviteter. Nå rammes de hardt av nedstengt virksomhet som følge av koronakrisen.

Foto

Berit Roald / NTB scanpix

Store tap for stengte museer

Publisert: 30. mars 2020 kl 09.39
Oppdatert: 30. mars 2020 kl 09.40

Det melder Klassekampen.

Koronakrisen slår spesielt uheldig ut for kulturinstitusjonene som er avhengige av billettinntekter og annen egenfinansiering. Det gjelder spesielt museene som har blitt pålagt å være stengt frem til 14. april som en del av regjeringens koronatiltak. Det er ikke umulig at perioden utvides, og flere museer frykter nå en høysesong helt uten billettinntekter fra internasjonale turister.

Norsk folkemuseum har helt eller delvis permittert 170 av 205 ansatte, og utsatt åpningen av den nye utstillingen «Tidsrom» til høsten.

LES OGSÅ | Folkemuseet vil ha koronaminner

– Tiltakene vi har gjennomført, er forferdelige. Men i fasen vi befinner oss i nå, må vi gjøre alt vi kan for å unngå at vi brekker ryggen i løpet av året, sier Folkemuseets direktør, Olav Aaraas, til Klassekampen.

Han mener museene er i en «alvorlig krise» og at regjeringen har et «særskilt ansvar» for å kompensere for museenes tap.

Mister egenfinansiering

Et av regjerings mål på kulturfeltet, har vært å få kulturinstitusjoner bli mindre avhengige av staten. Gjennom gaveforsterkningsordningen som ble etablert i 2014, blir private pengegaver forsterket med et statlig tilskudd på opp til 25 prosent.

LES OGSÅ | Forsterker kuturgaver med 59 millioner

Mellom 2017 og 2018 økte museenes sponsor- og gaveinntekter fra 157 til 272 millioner kroner.

Flere museer mister all driftsinntekt når de må stenge dørene og ikke tjener på billettsalg, kafévirksomhet eller åpen museumsbutikk.

Ber om krisepakke til museene

Museumsforbundet ber nå om en egen krisepakke for å redde museene. Tiltakene som til nå er lansert treffer museene dårlig, mener forbundsleder Liv Ramskjær. Hun forteller Klassekampen at flere museer er bekymret for restriksjoner for hvor mange som kan være i museet samtidig. Det kan igjen føre til at utgiftene til sikkerhet og bemanning overskrider inntektene. Reduksjonen av momssatsen hjelper heller ikke før museene faktisk er åpne igjen.

KODE - kunstmuseer og komponisthjem i Bergen anslår at de vil tape 17 millioner kroner på koronakrisen. KODE er et av museene som har klart å oppnå regjerings krav om større andel egenfinansiering: 36 prosent av museets inntekter er egeninntekter, ifølge årsrapporten.

Også kunstmuseet Henie Onstad i Bærum rammes hardt. Til Klassekampen opplyser direktør Tone Hansen at omkring én million kroner går tapt for hver måned museet holder stengt.

Sårbar finansieringsmodell

I et synspunkt publisert på Kulturplot skriver forbundsleder Benedicte Marie Bjerke i Kulturforbundet at koronakrisen synliggjør kulturbransjens allerede sårbare finansieringsmodell.

«Dagens koronavirus-situasjon viser hvor sårbar finansieringsmodellen er når kravet er at kulturinstitusjoner selv må sørge for private midler og sikre egen inntekt,» skrev Bjerke.

Også Bjerke mener en ny krisepakke må til for å hjelpe museene gjennom krisen, og at staten har et spesielt ansvar for å prioritere de institusjonene som har oppfylt kravene om egenfinansiering.