Snøhetta bidrar til utstilling om følelser i antikken

Fredag 13. mars åpner Kulturhistorisk museum dørene til en ny utstilling om følelser i antikken og det gamle Egypt.

Den eldste gjenstanden i utstillingen er en egyptisk trefigur fra rundt 2345 før vår tid, og den seneste en egyptisk kattekiste fra rundt år 395.

Utstillingen tar for seg universelle følelser som kjærlighet, glede, sorg og savn, håp, frykt og ærefrykt - menneskelige følelser med mange likhetstrekk til vår egen tid og på tvers av landegrenser.

For å plassere de antikke objektene i passende omgivelser, har museet fått arkitektkontoret Snøhetta med på laget. Hvert objekt er plassert rundt et 15 meter langt bord i dobbel-røkt eik.

– Antikkens mennesker er ikke så forskjellige fra i dag. Vi deler de samme emosjonene som mennesker hadde da. Vi tar valg basert på de samme følelsene man hadde den gang, sier prosjektleder og interiørarkitekt Carl-Andreas Berg Aspelund i Snøhetta.

Et fysisk møte med fortiden

Designprosessen har i stor grad handlet om å bygge en bro mellom antikkens og nåtidens mennesker ved å fjerne fysiske barrierer.

– Vi ønsker at de som kommer hit skal møte gjenstandene, sier Aspelund.

Med det mener han en slags motreaksjon til museumstendensen som ofte er å fraråde publikum og komme for nære objektene som er utstilt. Objektene er ofte skjøre og blir presentert som noe nesten overmenneskelige og guddommelig, forteller Aspelund. Det kan være utfordrende for kommunikasjonen mellom museum og publikum.

– Når vi går på museer og gallerier får vi en emosjonell reaksjon. Det trigger behovet for å prøve og komme fysisk nærmere, få en forbindelse til menneskene bak gjenstandene. Derfor blir vi veldig klåfingra og begynner å ta på ting for å skape et bånd til fortiden, forklarer Aspelund.

Carl-Andreas Berg Aspelund er interiørarkitekt i Snøhetta og har vært leder for utstillingsprosjektet.

Benkene rundt utstillingsbordet skal få publikum til å senke hastigheten et par hakk.

– Ofte løper folk rundt på utstillinger og har ikke tid til å sette seg inn i all informasjonen. Ved å tilrettelegge med benker og behagelig belysning håper vi at folk skal sette seg ned, betrakte gjenstandene og sitte her i timevis, sier Aspelund og smiler.

Aktuelle følelser

Å ta utgangspunkt i følelser er et bevisst og annerledes valg, mener museumslektor og gruppekoordinator Martin Hager-Saltnes ved Kulturhistorisk museum.

– Det er vanligere med utstillinger om økonomi, arbeidsliv og religion, men vi ville lage en utstilling som viser hva sinnsstemninger har hatt å si for verdenshistorien og hvordan det har en betydning i dag, sier Hager-Saltnes om utstillingen som har vært jobbet med i to år.

Blant objektene er blant annet utsmykninger fra den kulturhistoriske byen Palmyra i dagens Syria. Siden 2015 har IS gjentatte ganger bombet byen med flere kulturminner fra romertiden og er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Foto

Man kan tenke seg at kvinnen til høyre er dronning Senobia av Palmyra.

– Disse gjenstandene har i dag fått ny aktualitet. Under borgerkrigen i Syria har de gamle kulturminnene blitt politisert fordi man ønsker å ta vekk noen historie, men også renske ut uønsket religiøs historie, sier Hager-Saltnes.

Byen som var sentral for handel i romertiden på 200-tallet, rommer også en sterk kvinnehistorie: Palmyra var nokså selvstendig og klarte nesten å bli uavhengig under styret av en dronning ved navn Senobia. Hun tok over ettersom kongens sønn var for ung.

– Hun kommanderte generaler, red hest og kjørte hard uavhengighetspolitikk mot det romerske imperiet i flere år. Til slutt ble hun fanget under flukt og antagelig bragt tilbake til Roma, forteller Hager-Saltnes.

Ny drakt

Kulturhistorisk museum er for tiden under oppussing og planen er å åpne dørene til et museumsbygg for nytenkning når oppussingen er ferdig i 2022.

– Om et par år vil vi at man skal kunne gå gjennom museet og tenke på utstillingene som en del av byggets arkitektur, sier museumsdirektør Håkon Glørstad.

– Vi ønsker å eksperimentere mer med grensene for hva man kan gjøre med utstillingen i et museum, fortsetter han.

Han er veldig fornøyd med å ha fått Snøhetta med på laget for å utforme den nye utstillingen.

Foto

Egyptiske, mumielignende figurer funnet i graver fra mellom 2000 og 30 år før vår tid. (Foto: Ine Schwebs)

– Dette er et eksempel på hvordan publikum kan gå i dialog med gjenstandene og oppleve deres aktualitet i nåtiden, sier Glørstad.

Koronatilstander

Aspelund i Snøhetta legger likevel til, med et smil:

– Vel, i disse korona-tider er denne utstillingen kanskje verdens dårligste timing, men vi håper likevel folk kan få glede av gjenstandene.

Åpningsseremonien som skulle funnet sted torsdag kveld er likevel avlyst som følge av koronaviruset. Flere museer og kulturinstitusjoner har det siste døgnet varslet stengte dører og avlyst program etter at FHI kom med nye retningslinjer tirsdag kveld.

Kulturhistorisk museum har foreløpig ikke stengt dørene for publikum, men har plassert antibac er i alle utstillingsrom, opplyser museumsledelsen.