Kritikk mot Hjemmefrontmuseet

De siste 50 årene har det nesten ikke skjedd forandringer på museet. 

– Utstillingen forteller like mye om dem som laget den, som den forteller om krigen. Det var veteraner og samfunnseliten som la premissene, sier museumssjef Lars Rowe til Aftenposten.

I 1970 var det for eksempel ikke politisk opportunt å fortelle om kommunistenes rolle i motstanden. Utstillingens 50 år gamle prioriteringer er sterkt preget av epoken den ble laget i.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og er utdannet historiker. Hun er opptatt av museets fremtid.

– Vi ser det jo nå, det er det ikke mange veteraner igjen. Dette museet er på mange måter deres museum. Når de ikke er her lenger, må det tenkes nytt, sier hun til avisen.

Til høsten skal hun være med på å behandle regjeringens langtidsplan for Forsvaret på Stortinget, som eier Hjemmefrontmuseet. I et 120 sider tykt dokument om trusselbilde, utenlandsoperasjoner, fregatter, jagerfly, bomber og soldater, handler fire små avsnitt om Forsvarets rolle som «forvalter av norsk kulturarv og kulturmiljø». Ordet «museer» står nevnt bare én gang.

Museumssjef Lars Rowe mener at dette er symptomatisk.

– Bare vi forklarer sammenhenger, er dette et bra sted å ha med ungdom. Men vi må utvikle oss og nå frem til dagens unge med et relevant budskap. Det er det som driver meg i denne jobben, sier Rowe til Aftenposten.

Men hva gjøres etter turen gjennom den norske krigshistorien? Hva skal de besøkende ha med seg tilbake til hverdagen?

– Vi må utvide, ha utstillinger som trekker trådene opp til vår tid, sier Rowe til avisen.