Håkon Bergseth / NTM
Dokumenterer pandemien for ettertiden
Samfunnet er i en situasjon vi aldri tidligere har opplevd. For å huske og forstå hvordan koronautbruddet påvirker oss som enkeltmennesker og på systemnivå, inviterer Medisinsk museum / Teknisk museum til å gi et bidrag til den kollektive hukommelsen.
Museet inviterer til en dokumentasjonsdugnad. De samler inn folks inntrykk, spørsmål og beretninger, og formidler dem via en egen nettside og senere i en utstilling som åpner mot slutten av 2020. Nasjonalt medisinsk museum, som er en del av Teknisk museum, ønsker at vi skal huske og forstå hva som skjedde i ettertid.
– Tradisjonelt har museet samlet inn alt fra lobotomeringsmaskiner og sprøyter, men vi samler også inn immaterielle ting fra samtiden. I koronadagbøkene samler vi inn tekst, bilde og videosnutter, sier prosjektleder Ellen Lange til Kulturplot.
Følte seg kallet
Som medisinsk museum følte Nasjonalt Medisinsk Museum seg kallet til å starte prosjektet.
– Vi står midt i en pandemi. Det er en eksepsjonell hendelse. Det å samle og formidle den type viktig helse- og medisinhistorie, er en viktig del av vårt mandat. Derfor følte vi oss kallet til å starte dette. Fortellingene vi samler inn kan bidra til å gi en annen kunnskap og innsikt enn det vi leser om andre steder. Vi håper med dette å fylle et hull som ikke media og akademia kan fylle. Vi tenkte på dette med en gang pandemien brøt ut, men idéen er ikke unik. Det finnes museumsprosjekter innenfor andre områder, men vi spisser oss derfor mot helse, utdyper Lange.
Rekrutterer historiefortellere
Koronadagbøkene skal fortelle historier fra ulike sider av helsesektoren. Det rekrutteres fortellere nå, og tre har allerede bidratt. Medisinhistoriene skal til sammen gi et nyansert bilde av hvordan koronaepidimien håndteres i dag, og bidra til kunnskap og innsikt for fremtidige generasjoner.
– Det er nye situasjoner, nye praksiser, mange konkrete valg som tas, ulike dilemmaer og forskjellige problemstillinger. Vi tilbyr små vinduer inn i folks arbeidsliv, som for eksempel til bioingeniøren som jobber med koronatesting. Der fortelles det om hvordan testene foretas, blant annet som såkalte dype neseprøver, forklarer hun.
Koronadagbøkene er i gang, snøballen er nå dyttet utfor kanten og har begynt å rulle. Det som skal dokumenteres vil prege samfunnet vårt fremover. Men deltakerne trenger tid, og må få bestemme hvor mye de vil delta.
– De vi vil ha i tale, som alle er beslutningstakere på et eller annet nivå, er jo veldig travle. Er de ikke det, er de enten i karantene eller syke. Så vi prøver oss frem med det praktiske, slik at det ikke skal bli for mye å gjøre for allerede overarbeidede personer. Akkurat nå går saken om Helsesenteret for papirløse på rundgang, der ulike deltakere bytter på å rapportere og dele på jobben. Noen ganger er det en av de ansatte som rapporterer, andre ganger en av de frivillige – eller en av pasientene, forteller Lange.
Redaksjon
Deltakerne har stor frihet når det gjelder hva de dokumenterer og hvordan, men før bidragene offentliggjøres vil de gås igjennom av en redaksjon.
– Vi samler vi inn råmaterialet, som brukes som utgangspunkt for utstillingen. Dette arkiveres for ettertiden, sier hun.
Siden det er tidlig i prosjektet har det ikke kommet inn så mange bidrag ennå. Men museet har mange følere ute. De har full forståelse for at folk i helsesektoren har travle dager.
– De vi vil ha som deltakere gjør en særdeles viktig jobb. Men vi anser også dette arbeidet som viktig for ettertiden, sier Lange.
Museet bruker både sitt profesjonelle og private nettverk i innsamlingen av bidrag.
– Eksempler på folk vi håper å få beretninger fra er ansatte ved Kreftsenteret på Oslo universitetssykehus (Ullevål, journ.anm.), der kreftpasienter må flyttes til fordel for pasienter med koronasmitte. Vi søker også folk som jobber med oppbyggingen av intensivavdelingen samme sted. I tillegg ønsker vi å dokumentere ansatte i aldersomsorgen, psykisk helsevern og ved Folkehelseinstituttet, utdyper Ellen Lange.
Dokumentasjon
Dokumentasjonen gjøres via mobilvideopptak, tekst eller foto.
Materialet skal oppbevares i museets arkiv, i henhold til personvernforordningen GDPR. Hele eller deler av materialet kan også bli publisert på museets nettsider og / eller i den nye faste medisinhistoriske utstillingen «Medisinske rom» som åpner mot slutten av 2020, etter nærmere avtale med den enkelte deltaker.