Norske vikinger var håndverksmessig fullt på høyde med sine kolleger i utlandet som smykkesmeder på 800- og 900-tallet. Her et eksempel på avansert støpt brystnål på kulturhistorisk museum. (Illustrasjonsfoto)
Morten Holm / NTB scanpix
2.040 metalldingser til Kulturhistorisk museum i Oslo
Det vanligste er draktspenner, mynter, spinnehjul og vektlodd.
– Jeg har funnet mye, blant annet flere gullgjenstander, men funnet jeg setter høyest er en 2.500 år gammel bronseøks. Den er på Kulturhistorisk museum nå, sier leder av Norges Metallsøkerforening, Erik Rønning Johansen til Dagsavisen.
Dagens 618 medlemmer, fordelt på ni lokallag, er veldig aktive. Enda de ikke blir så mange flere, øker innsending av gjenstander. Ved Kulturhistorisk museum i Oslo har de mottatt 2.040 gjenstander hittil i år, dobbelt så mange som i 2016 og nesten sju ganger så mange som i 2014.
Det vanligste å få inn, er spenner i kobberlegering, fra ulike deler av jernalderen, fra romertid til vikingtid, men også en del fra middelalderen.
Førsteamanuensis Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk museum i Stavanger har fått inn mer enn 700 funn fra sitt område siden 2003, og sier de utdyper kunnskapen om den forhistoriske og middelalderske bosetningen i Rogaland.
Ifølge Johansen er 95 prosent av det de finner, søppel. Sånn sett har hobbyen deres en miljøeffekt.
– Når vi har gått på et jorde, kan vi sitte igjen med fire-fem bøtter med metallrester funnet i pløyelaget. Det kan være slikt som kvernede ølbokser, som kan skjære opp kuer innvendig hvis de får det i seg, sier han.