Museumsmelding med flere gode satsinger for fremtiden

Museumssektoren har ventet med spenning på stortingsmeldingen «Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid», som Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja la frem fredag. Mange har hatt forventninger og flere av disse ser ut til å innfris i meldingen. Blant de tre satsingene som trekkes frem, signaliseres det prioritering av etterslep for bygningsvern. Dette er veldig gode signaler for museene, i og med at kartleggingen som ble gjort i forkant dokumenterte svært store behov og mange utfordringer. Dette vil vekke begeistring, men må naturligvis følges opp i det kommende budsjettet.

Kunst i nord

Satsingen på kunst i nord med tilskudd til utvikling av Nordnorsk Kunstmuseum, kunstmuseum i RiddoDuottarMuseat og Savio-museet er også svært gledelig. Formidling av John Andreas Savios kunst vil få et godt løft med denne satsingen.  Satsingen på kunst knyttet til RiddoDuottarMuseat fikk vi forvarsel om i kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2021, men det er meget positivt at dette nå løftes. Det er for øvrig gledelig at samisk kunst- og kulturarv er så fremtredende i meldingen, og at det signaliseres at arbeidet med Bååstede skal videreføres.  Den brede satsingen for videreutvikling av Nordnorsk Kunstmuseum er, kan bidra til å styrke dets rolle som sentral kunstformidler i nord. Det vil imidlertid kreve at det tas grep som sikrer at museet blir satt i stand til å ta hånd om satsingen og videreutvikle museet.

Den tredje satsingen, som omhandler kystkultur, vil bidra til å understreke betydningen av Norge som en kystnasjon og løfte frem ulike deler av landets maritime historie. Dette er viktig for å utfylle og balansere historiefortellingen om Norge. Det er lagt inn gode konkrete prosjekter i denne satsingen også.

Viktig avklaring

De tre megatrendene meldingen trekker frem: globalisering, digitalisering og krafttak for mangfold, kommer ikke svært overraskende på museene. Mye av dette allerede er sentrale fokusområder i museene, som naturligvis kan videreutvikles og arbeides med fremover på enda flere måter. Museumsforbundet har så langt merket seg at regjeringen ønsker mer fokus på alle former for digitalisering, åpne data og digital formidling. Det siste har fått et løft i mange museer etter covid-19, og dette ønskes forsterket. Det er derfor positivt at det nå kommer signaler om at det bør vurderes nærmere om det vil være hensiktsmessig å forhandle frem kollektive avtaler for bruk av kulturarv som det knytter seg opphavsrettslige krav til, slik at samlingene kan gjøres fritt tilgjengelige, så langt det er mulig. Det er en viktig avklaring, som ikke nødvendigvis er enkel å løse.

Meldingen løfter museene som forskende institusjoner, og foreslår et titalls stipendiatstillinger knyttet til forskerskoler for museumsforskning og avsetning av søkbare midler til forskningssamarbeid mellom museer og UH-sektoren

Forskning

Meldingen løfter museene som forskende institusjoner, og foreslår et titalls stipendiatstillinger knyttet til forskerskoler for museumsforskning og avsetning av søkbare midler til forskningssamarbeid mellom museer og UH-sektoren. Dette mener Museumsforbundet er et strålende gjennomslag for å fremme museene som kunnskaps- og forskningsinstitusjoner. Vi er svært tilfredse med at de gode forslagene i Brenna-rapporten nå omgjøres til praktisk politikk. Det lover godt for de kommende kulturbudsjettene. Når departementet i tillegg vil se på mulighetene for å skaffe museene tilgang til databaser med forskningslitteratur slik universitetene har, og så tydelig signaliserer ønske om forskningskompetanse i museenes ledelser, vitner dette om en vilje til å løfte museene til nye nivåer.

Dette vil gi museene muligheter til å utvikle seg og bli bedre rustet til å styrke seg som forskningsinstitusjoner i overskuelig fremtid. Museene kan dermed bidra til å gi god kunnskap og nyanserte perspektiv, og på den måten gjøre en enda bedre jobb for kunnskapsutviklingen i samfunnet ved. Den legitimiteten og tilliten museene har som kunnskapsproduserende og -delende institusjoner vil nå styrkes, og det er viktig i et stadig mer polarisert samfunn.

Styrke samarbeid

De tiltakene og forslagene som ligger i meldingen vil bidra til å styrke samarbeidet alle typer museer imellom og gjøre tettere samarbeid med UH-sektoren mulig, og det er veldig bra.

Samarbeid er et ord som går igjen, og fokuset på bedre samarbeid også med arkivsektoren vil også hilses velkommen i museene. Mange museer spiller en viktig rolle for bevaring av sentrale arkiver med både lokal, nasjonal og global betydning.

Det er bra at regjeringen tydelig signaliserer at museumssektoren skal fortsette å være mangfoldig, og at målet er et rikt og mangfoldig kulturliv med plass til mange stemmer, historier og perspektiv. Det gir rom for utvikling i ulik takt, men med samme mål. Mange museer jobber fortsatt med å finne formen etter museumsreformen og oppbygging av nye konsoliderte enheter. Meldingen er ikke så tydelig på vurderingen av museumsreformen slik Museumsforbundet og sektoren hadde ønsket.

Det er allikevel bra at det ikke signaliseres en ny omfattende bølge av konsolidering, selv om det antydes at det er grunn til å gå videre med konsolidering enkelte steder. Museumsforbundet ønsket seg tydeligere signaler om hvordan museenes mangslungne eierskapsstrukturer ofte skaper floker, konflikter og hindre for videre utvikling. Meldingen har svart på dette ved å gi museene i oppgave å rydde opp i avtalene for samlingene i de ulike enhetene de konsoliderte enhetene forvalter. Departementet vil følge opp at dette gjøres. Museumsforbundet håper dette også er så tydelig at det blir forstått i de mange eierstiftelsene. Det blir museene som må gjøre jobben, og den kan nok bli krevende mange steder.

Den varslede overføringen av Forsvarets museer til Kulturdepartementet er riktig for museets videre faglige utvikling

Overføring av Forsvarets museer

Den varslede overføringen av Forsvarets museer til Kulturdepartementet er riktig for museets videre faglige utvikling. Det kan også styrke samarbeidet med andre deler av museumssektoren som arbeider med ulike deler av forsvarshistorien. Det er imidlertid avgjørende at det følger tilstrekkelige ressurser med overføringen. Forsvarets museum har, som øvrige museer, behov for ressurser til magasin, gjenstandsforvaltning og formidling.

På spørsmålet om museumslov konkluderes det ikke i meldingen, da man ønsker å ferdigstille kulturloven først. Så lenge man sikrer armlengdes avstands-prinsippet i tråd med Kulturmeldingen, kan det være helt greit på det nåværende tidspunkt. Det er ulike meninger om behovet for en lov blant museene, og det kan være fornuftig å avvente det pågående arbeidet med ny museumsdefinisjon i ICOM samt arbeid med arkivloven osv. før man tar dette videre, gjerne i god dialog med sektoren.

Dette var noen umiddelbare reaksjoner på meldingen basert på statsrådens presentasjon av meldingen og en første rask titt på meldingen. Museumsforbundet kommer tilbake med mer utfyllende kommentarer når meldingen er grundigere lest.