Mens vi venter på ny regjering og tygger på den gamles forslag til statsbudsjett

Statsbudsjettet er en forsiktig liten start, men ikke nok til å vekke stor begeistring, mener generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund.

Regjeringen Solberg la 11. oktober frem Statsbudsjett 2022 og søkte avskjed. I vakuumet mens vi venter på ny regjeringsplattform og ny regjering er det mange som tygger på det fremlagte budsjettet og venter på signalene. Siden budsjetthøringene i Stortinget trolig vil være ferdige før den nevnte fristen for å legge frem endringsforslag 10. november, må vi jo lese, tenke og mene likevel.

Kulturdepartementets budsjettforslag er helt klart et forsiktig post korona-budsjett. Det foreslås noen få gode satsinger, som er godt i tråd med signalene i Museumseldingen som kom i vår.

Å skrote ABE-reformen vil bidra til å snu den langsomme utarmingen museene og andre deler av kulturlivet har opplevd de siste årene

Det er en forsiktig liten start, men ikke nok til å vekke stor begeistring. Det meste var kjent fra før, det var vel bare satsingen til utvikling av Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø og filialen i Bodø som var ny. Den er også godt i tråd med Museumsmeldingens «Kunst i nord»-satsing. Noen grep bør den nye regjeringen starte med å tenke på.

Skrot ABE-reformen

Om en regner på endringene i tilskuddene for museene, korrigert for de ekstra koronatilskuddene for første halvår 2021, har de fleste museene fått en indeksregulering av tilskuddene på to prosent for 2022. Å skrote ABE-reformen for å få tilbake en prisomregning som kompenserer fullt ut for pris- og lønnsvekst – og gjerne litt til – vil være et tiltak som vil bidra til å snu den langsomme utarmingen museene og andre deler av kulturlivet har opplevd de siste årene. For museene startet ABE-reformen allerede i 2014.

Både Museumsmeldingen og andre meldinger forventer mye av museene, og det gjør man også i budsjettet for 2022. Da må man også sikre at museene ikke tappes for ressurser til å klare å håndtere dette, jobbe godt med frivillige, ivareta kulturarven og formidle den samt ivareta sin posisjon som institusjoner som fremmer demokrati og oppøver kritiske holdninger.

Start opp satsingen på bygningsvern

Museumsmeldingens satsing på bygningsvern er det uttalte fokusområdet som var dårligst konkretisert med tiltak i Museumsmeldingens tiltakslister. I forslaget til Statsbudsjett 2022 er det først og fremst representert med en betydelig bevilgning til KODEs arbeid med renovering av Lysøen. I tillegg er det drysset noen spillemidler på noen museer rundt om i landet til bygningsvern.

Jeg minner om at da gaveforsterkningen ble etablert i 2014, så skjedde det gjennom en reduksjon på åtte millioner kroner av Kulturrådets midler til utviklingsprosjekter for museene og barbering av prisomregningen

Det er en ørliten start, men veldig langt unna å møte de behovene som Kulturrådets kartlegging av tilstanden for de antikvariske museumsbyggene avdekket. Det er langt opp til de drøye 34 milliardene man mener trengs for å få kulturarven opp på et forsvarlig nivå. Mens museene venter på tiltak bidrar klimaendringene til at situasjonen forverres ytterligere. Her er det viktig at det kommer handlingsplaner og tiltak. Svært få museer får hjelp fra Riksantikvaren og Kulturminnefondet til å utføre renovering, og er avhengige av midler fra egne budsjett, gaver fra stiftelser og andre til å ivareta bygningsarven.

Tenk dere om før dere skroter gaveforsterkningen

Arbeiderpartiet har programfestet at de ønsker å skrote gaveforsterkningen, og forslaget har fått en del heiarop på rødgrønn side. Det bekymrer en rekke rød-grønne museumsfolk, som det nok er en god del av. Museumsforbundet har støttet gaveforsterkningsordningen, selv om vi har påpekt at den har en del skjevheter og uheldige konsekvenser. Den har imidlertid bidratt til at flere museer er blitt langt flinkere til å søke midler fra stiftelser og andre givere, og dermed mer handlingsrom til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt. For mange har den mottatte forsterkningen bidratt til å tette hullene etter ABE-reformens reduserte driftsmidler. I tillegg er det grunn til å minne om at da gaveforsterkningen ble etablert i 2014, så skjedde det gjennom en reduksjon på åtte millioner kroner av Kulturrådets midler til utviklingsprosjekter for museene og barbering av prisomregningen (indeksreguleringen).

Spørsmål som krever oppmerksomhet

Noen få museer har fått økninger som styrker driften og utvikling av museene, og det er vel fortjent. Mange klør seg imidlertid i hodet over at flere museer som har åpnet nye bygg, eller er i ferd med å åpne, ikke har fått noen økning i driftsmidlene for 2022. Det betyr at de skal drifte mer, ha større strømregninger og kostnader til vask på de samme driftsmidlene som før. Det betyr at de må prioritere enda hardere og la være å gjøre oppgaver de forventes å fylle, slik det formuleres i Museumsmeldingen og budsjettproposisjoner. Jeg håper dette bare er et utslag av litt post korona-pustebesvær i fordeling av tilmålte midler, men mener at den nye regjeringen må legge inn litt mer her. Hvis ikke håper vi andre museumsvenner utenfor regjeringen står på for å komme med litt mer.

Mange av Kulturdepartementets museer har vært stengt i lengre perioder av 2021, mens de bare har fått koronakompensasjon for første halvår. Flertallet kan ikke søke på de utlyste ordningene, som vi er glade for signalene om at vil gjelde ut året, og kan derfor trenge de ekstra driftsmidlene til å håndtere drift av nye bygg, eller en bedre prisomregning en skrotet ABE-reform vil gi.

Vi forstår at 2022-budsjettet er forsiktig, og må være litt forsiktig, men minner om at kulturen er på topp tre i hardest rammede næringer, slik det fremgikk av Aftenpostens nylige omtale av FHIs konsekvensrapport. Økningen i budsjettet til museene er begrenset til enkeltsatsinger, og få KUD-museer har fått økt tilskudd i samsvar med hva man har søkt om for 2022.