Oslo-treet

Mange fikk kanskje med seg Stein Erik Hagens følelsesladde kunstkjøp på den ultrahippe Burning Man-festivalen for noen år tilbake. Noen har kanskje også fått oppleve det på nært hold, der det nå står i all sin prakt på kaia ved Filipstad brygge i Oslo.

Andre har kanskje mer uvitende rundet et hjørne på Tjuvholmen og ikke trodd sine egne øyne. For det er litt av et syn dette treet – en 14 meter høy stålkonstruksjon med 25 000 LED-blader i formstøpt polymerharpiks med hver sin databrikke. En uendelighet av fargekombinasjoner som aldri slutter å forføre – et under i mørket. Kanskje vel så interessant i dagslys, med grønne blader, så naturtro, alikevel er det noe som skurrer.

«Oslo-treet» blir det nå kalt, men installasjonen heter egentlig «The tree of Ténéré», og er oppkalt etter et faktisk tre som levde sine dager ytterst isolert i Sahara-ørkenen, som eneste tre på 400 km. Det hadde røtter som strakk seg 36 meter ned under bakken, til en underjordisk brønn. Treet var et kjent symbol, landemerke og møtested. Et tegn på liv i et dødt landskap. I 1973 ble treet kjørt ned av en full libanesisk lastebilsjåfør.

Oslo-treet ble tent for første gang på norsk jord rett før jul. Kunstneren bak, Alexander Green, fikk dessverre ikke deltatt i seremonien da han soner en fengselstraff i USA for smugling av et større parti marihuana.

Stein Erik Hagen har skjenket Oslo by en meget raus gave til glede for oss alle.

Treet blir stående i Trettenparken i fem år, deretter skal tomten brukes til andre formål.