Nye jule­tradisjoner på skjerm

Den nye norske ­Netflix-serien «Hjem til jul» tilbys seere i hele 180 land. Juleskjerm-tradisjonene startet hos NRK, men mange har forsøkt å kopiere dem.

Vi har alle våre skjermtradisjoner til jul, og julekalenderne på NRK TV har vært førjulstradisjon for mange av oss. NRK sender fremdeles sin julekalender i desember hvert år og filmen «Tre nøtter til Askepott» på julaften, men de utfordres av stadig flere – og selv lineær jule-TV er i endring.

Da regissør Torunn Calmeyer Ringen var med å skape julekalenderne «Amalies Jul», «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen» på NRK, brukte hun eksempelvis bevisst voksne skuespillere i roller som barn.

Filmspråket endrer seg

Den nå pensjonerte Blåfjell-regissøren Torunn Calmeyer Ringen valgte bevisst å bruke voksne skuespillere i rollene som barn. Det hadde neppe fungert i dag, innrømmer hun. Foto: Torunn Calmeyer Ringen

– Både skuespillerne og jeg var veldig opptatt av at de skulle snakke ordentlig og ta det på alvor. Så fikk innholdet i teksten være det som skulle være barnslig eller annerledes, det skulle ikke snakkes barnslig, og skuespillerne skulle heller ikke leke barn. De skulle spille som gode skuespillere. Men jeg tror det hadde blitt ganske tullete i dag …, innrømmer Calmeyer Ringen og ler.

Hun ringer fra sør i Frankrike, langt unna vintermørket her hjemme og blåtimen julekalenderen hennes ble så kjent for – det korte kvarteret mellom dag og kveld i vinterhalvåret som gjør at landskapet bades i et blåaktig lys. Alle som var barn rundt årtusenskiftet husker at blåtimen var den korte tiden blånisser kunne være utenfor fjellveggene uten å trylles til stein.

«Jul i Blåfjell», som hadde premiere i 1997, ble sendt med jevne mellomrom i jula i over ti år. Den ble sist vist i 2011.

– Julekalenderne fra den tiden er jo utdaterte! De er veldig hyggelige, men gammeldagse å se på nå. Hele filmspråket er jo ganske utdatert. Men det er veldig interessant, synes jeg, å se hvordan ting endrer seg, sier Calmeyer Ringen.

Gamle filmer om igjen

– Men vi liker jo å se de samme tingene hver jul. Fremdeles ser vi «Tre nøtter til Askepott» og blir aldri lei?

– Haha, det er sant. Den er jo enda rarere! Med kommentarene til Risan, utbryter Calmyer Ringen.

– Og det er klart at nye medier utfordrer TV-tittingen. Den største forskjellen mellom nå og da vi lagde «Amalies Jul», «Jul i Blåfjell» og til dels «Jul på Månetoppen», er jo at den gangen var hele familien samlet rundt TV-en. Det var det man gjorde. Når det er sagt, så synes jeg NRK har laget veldig mange fine julekalendere i ettertid.

Det er klart at nye medier utfordrer TV-tittingen

Hun trekker blant annet frem «Snøfall», som ble vist for første gang i 2016. Den ble tidenes mest sette julekalender på NRK, med 1,8 millioner seere på julaften for tre år siden. Mens TV-tittingen generelt går litt ned, holder den seg fremdeles stødig i jula, viser tall fra NRK Analyse. Og både i fjor og i år er «Snøfall» satt opp som teaterforestilling på Oslo Nye Teater.

– Jeg tror det er noe med den kombinasjonen av et gammeldags eventyr og at det samtidig er moderne. Barna kan plassere seg ved å gå gjennom en tunnel, en slags portal. Det er kanskje litt relatertbart til det de gjør på tv-spillene i dag, sier Calmeyer Ringen.

Hun understreker imidlertid at kvalitet alltid vil være det viktigste for at en seer-tradisjon skal stå seg.

Foto

«Snøfall» (2016) er tidenes mest sette julekalender og har hatt flere oppsetninger på Oslo Nye Teater. Hele 1,8 millioner nordmenn så julekalenderen på julaften i 2016. Foto: NRK

Norsk juleserie til Netflix

Nye medier prøver så godt de kan å utfordre det klassiske tv-programmet og de fastgrodde tradisjonene, også for voksne. NRKs seertall viser at jo yngre brukerne er, jo oftere bruker de plattformer for nett-tv fremfor å følge det programmerte oppsettet slavisk. Strømmeplattformer som HBO og Netflix sørger dessuten for å kjøpe opp og presentere et godt utvalg av filmer med juletematikk når vi går inn i desember.

I år kan eksempelvis mennesker i over 180 land glede seg over et nytt, norsk juleeventyr. «Hjem til jul» er et moderne, norsk juleeventyr i form av en miniserie som har premiere 5. desember på Netflix. Regissør Per-Olav Sørensen er ikke redd for å utfordre de etablerte tradisjonene.

– Jula handler om å gjenta det man gjorde i fjor for å sette i gang julestemningen, men man kan jo ikke la være å utfordre hva som skal sette den stemningen, sier Sørensen.

– Og på kino kommer jo enda en versjon av «Snekker Andersen» og et par julefilmer til. De filmene kommer sannsynligvis til å trekke minst en halv million mennesker, påpeker han.

Jul selger

Foto

Filmer og serier som står seg og blir juletradisjoner må treffe med sjarmen, mener Per-Olav Sørensen, ­regissør av «Hjem til jul». I serien møter vi karakteren «Johanne», som lyver om at hun er singel. Foto: Per-Olav Sørensen

Det er ingen tvil om at jul selger. Disney har valgt å sette «Frost 2»-premieren til romjula og allerede i midten av november i år kunne kinotallene avsløre at over 100.000 nordmenn sammenlagt hadde sett de to julefilmene «Snekker Andersen» og «Last Christmas» bare i løpet av første premierehelg.

– Tror du «Hjem til jul» vil bli en ny og langvarig juletradisjon?

– Det er ambisjonen. For å bli en tradisjon må fortellingen ha noe som er tidløst i seg. I tillegg må filmen eller serien ha nok scener som folk gleder seg til. Og så er jo faktisk vår serie en hyllest til en annen julefilm! Den er en hyllest til «Love Actually». Så vår hovedkarakters yndlingsfilm er «Love Actually». Så litt meta er det, hehe, sier Sørensen.

– Det er morsomt! «Love Actually» er en julefilm som dukker opp år etter år i nye formater. I år har Konserthuset i Oslo satt opp filmvisning med symfoniorkester og i fjor ble det arrangert feministisk analyse av den på Kulturhuset.

– Vi har faktisk en feministisk analyse av «Love Actually» innbakt i serien…, røper Sørensen.

– Men fra en mann, da, sier han og ler hemmelighetsfullt.

Forelsket i karakteren

Sørensen mener at vi må bli mer eller mindre forelsket i karakterene for at en julefilm skal stå seg.

– «Love Actually» er et eksempel på en film som fikk alt fra terningkast fem til to da den kom ut. Noen likte den, noen likte den ikke og andre elsket den. Men tiden har vel bevist at den hadde noe ved seg. Jeg tror mange syntes den var veldig sjarmerende. Den sjarmen og lettheten som mange av karakterene i den filmen har, gjør at folk liker den. Det skal man ikke underslå. Disse Askepott-nøttene er heller ikke noe uten hun som spiller Askepott. Filmer og serier som står seg må på en eller annen måte treffe den universelle sjarmen, og det gjorde «Love Actually», sier han.

Man kan jo ikke la være å ­utfordre hva som skal sette ­julestemningen

Det samme har Sørensen villet skape med «Hjem til jul», som handler om 30 år gamle Johanne; spilt av Ida Elise Broch. Johanne får stadig spørsmål fra familien om hun ennå ikke har møtt den utkårede. Til slutt blir hun så lei av spørsmål at hun lyver og sier ja. Jakten på en partner blir satt i gang av Johannes bestevenninne og selvutnevnte Kirsten Giftekniv; spilt av Gabrielle Leithaug. På Netflix er serien markert med emneknaggene «Frekk», «Hjertevarm», «Sær», «Rørende» og «Romantisk».

– Det å lage romantiske komedier til jula er vel kanskje ikke det som skaper høyest kredibilitet, men vi har fokusert på kvinne, 30 år, singel, barnløs. Det er det universelle fokuset, sier Sørensen og ler.

Selv er han 56 – og mann.

– Jeg måtte faktisk spørre 30 kvinner i 30-årene om dette var en relevant problemstilling. Men da alle de 30 kvinnene sa ja, så gikk jeg videre med det, sier han.

Lokale tradisjoner blir universelle

Sørensen har regissert flere serier, også for klassisk TV i beste sendetid. Hvorfor har han nå valgt å hive seg over strømmetjenesten Netflix?

– Folk ønsker jo alltid mer innhold, så hvorfor ikke bare prøve å lage vår versjon av norsk jul og presentere det for verden? Netflix har en forretningsmodell som går ut på at local is global. For å kunne passe til et mye større publikum, har vi valgt flere universelle temaer – men i tillegg passet på å ha mange norske virkemidler.

– Skal du frelse verden med den norske juletradisjonen?

– Vi har kanskje kjørt litt ekstra hardt på med det norske. Vi har til og med reinsdyr. Vi har egentlig hentet en del inspirasjon fra hvordan Norge fremstod i 1994. Da jobbet jeg i USA, og så OL på Lillehammer utenfra. På mange måter var det et Norge jeg ikke kjente igjen, det var jo bare Morgedal og bunad og snø. Men vi går nok litt den veien med serien også, ved å forsøke å forsterke følelsen av det norske, sier Sørensen.

Filmen eller serien må ha nok scener som folk gleder seg til

Men også Sørensen, i likhet med Ringen, mener at kvalitet alltid vil forbli det viktigste for om skjermtradisjoner får lang levetid.

– Jeg jobber ikke på noen annen måte nå enn jeg gjorde for 10 år siden. Men det er klart det er ekstremt mange flere aktører der ute, og mange flere plattformer. Det gjør at bransjen jobber og produserer mye mer. Men i ett og ett prosjekt er det ikke noe forskjell på tempo og ambisjon. Ambisjonene er stadig like store.

Foto

Hvert år ser rundt 700.000 nordmenn den tsjekkiske filmen «Tre nøtter til Askepott» på NRK. Alle julefilmer trenger en uforglemmelig hovedperson, sier regissør Per-Olav Sørensen, som mener at Askepott -karakteren er et eksempel på dét. Foto: NRK

Fjernsyn som tradisjon

Hos det virkelig unge publikumet, har YouTube fått et solid fotfeste som skjermkanal. Ifølge Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier» fra 2018 så 77 prosent av barna i alderen 13 til 18 år på YouTube. Dermed kan man jo undre seg: Vil jule-TV-tradisjonen dø med den oppvoksende generasjonen?

– Det å se på fjernsyn på julaften har blitt en slags tradisjon i seg selv. NRK hjalp oss å skape tradisjoner ved å sette opp de samme filmene og de samme programmene år etter år, sier Sara Brinch. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU og har blant annet skrevet boken «Forestillinger om fortid. Historisk fiksjon i film og fjernsyn». Hun har også gjort en historisk studie av populariteten til «Tre nøtter til Askepott» i Norge.

– For de yngste barna hadde man barne-TVs Julemorgen etterfulgt av mer eller mindre de samme programmene hvert år, til faste sendetider. Jeg husker det som at vi fikk se Donald og Disneys jul etter at vi hadde spist julegrøten. Så var det Sølvguttene som synger julen inn klokken fem, og det er det vel ennå, da vet alle at nå er det jul.

Ved å sende samme programmer til samme sendepunkter skapte NRK en inngang til høytiden, mener Brinch.

– Det er nettopp dette som skaper tradisjon – at man gjentar noe med suksess og får med gradvis flere som setter seg ned og følger med. Til slutt blir det et folkekrav om at det skal være sånn, slik man har sett det med «Tre nøtter til Askepott».

«Folkekrav» på julaften

NRK startet opp i 1933, de første ordinære tv-sendingene kom i 1960 og helt frem til 1992 og etableringen av TV2, hadde statskanalen NRK monopol på TV-publikumet. Filmen «Tre nøtter til Askepott» ble for første gang vist på NRK i 1975. I løpet av 80-tallet etablerte den seg som julefilm.

Jeg tror fjernsynet har blitt en slags tradisjon i seg selv

Da de kommersielle TV-kanalene fikk sving på seg, stod NRK i en situasjon hvor de lurte på om de skulle programmere på en annen måte og sette opp et tilbud som var mer konkurransedyktig, forteller Brinch. Men da det ble reist spørsmål ved om den tsjekkiske filmen om Askepott fra syttitallet kanskje ikke helt tålte tidens tann, ble NRK møtt med protester.

– Å vise filmen på julaften ble rett og slett et folkekrav. På 1990-tallet, da NRK var i en stor omstillingsfase, viste det seg at filmen var en mye større publikumsmagnet enn man hadde trodd. Askepott-filmen hadde allerede etablert en tradisjon om at det var noe man ville sette seg ned og se på på en julaften formiddag. Det er en veldig interessant dynamikk når man ser på hvordan man skaper tradisjoner med TV, sier Brinch.

Alternative tradisjoner

Foto

– Det er ikke det samme når vi ser «Tre Nøtter til Askepott»; det skal skje på det samme tidspunkt hver jul! Dét er en veldig interessant del av dette, sier julefilmekspert Sara Brinch. Foto: NTNU

Men når man først har etablert en tradisjon, er det ikke så vanskelig å etablere et eller flere alternativer, påpeker medierforskeren.

Så har da også TV2 og andre kommersielle kanaler forsøkt å skape alternative tradisjons-suksesser. I fjor blusset det eksempelvis opp en julefilm-debatt på nettet. Mange mente nemlig helt bestemt at action-filmen «Die Hard» med Bruce Willis i hovedrollen, er en julefilm. Debatten gikk så langt at konsulentene i det amerikanske firmaet Morning Consult satte i gang meningsmålinger for å få svar. Resultatene viste at 62 prosent av alle voksne som ble spurt avviste «Die Hard» som julefilm.

Ser man tallene i sammenheng med alder, er det tydelig at menn i gruppen 33-40 år har høyest sannsynlighet for å assosiere filmen med jul og høytid. Menn som i dag er i denne aldersgruppen, var unge gutter da «Die Hard»-filmene hadde premiere på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

– I Norge ble filmen introdusert i jula for et litt alternativt segment enn for eksempel det «Tre nøtter til Askepott» har, kanskje typisk unge gutter og menn. Siden det er relativt enkelt å etablere alternative tradisjoner, vokser det frem flere av dem – i godt markedsføringsøyemed, forklarer Brinch.

Fastgrodde tradisjoner

Dagens unge voksne, som var skolebarn på begynnelsen av 2000-tallet, får på sin side assosiasjoner til jul av Harry Potter-filmene – som ofte settes opp på flere av tv-kanalenes program i desember. Ofte skal det ikke mer til enn én julescene til for å vekke julefølelsen hos publikum.

Og lineær-TV står fremdeles sterkt i julehøytiden.

– Det er ikke det samme når vi ser «Tante Pose» eller «Tre Nøtter til Askepott»; det skal skje på det samme tidspunkt hver jul! Dét er en veldig interessant del av dette, sier Brinch.

– NRK har sikkert solgt mange DVD-er med «Tre nøtter til Askepott», men blir det det samme å velge selv når man tar den ut av hylla og setter den i spilleren? Eller er hele poenget at det er noe litt magisk ved å slå på TV-en, og så får du akkurat den filmen du har lengtet etter på akkurat den datoen, på akkurat det tidspunktet?