Alexandra Archetti Stølen er festivalsjef for Oslo World, som arrangeres fra 29.oktober til 3.november. På konserter og seminarer er det et mål å fremme samhold på tvers av landegrenser. Foto: Achy Ouafik / Oslo World
Med Utopia i kikkerten
Med festivalen Oslo World har norsk-argentinske Alexandra Archetti Stølen satt døra på gløtt for verden. I 14 år har hun brukt den stadig større verdensarenaen i Oslo til å forfekte samhold på tvers av landegrenser.
– Senest i går leste jeg om orkanen i Bahamas, men det er jo ikke dette vi skal være redd for her hjemme i Utopia. Samtidig føles det som en falsk trygghet at stormene ikke treffer oss, akkurat nå, like sterkt, på tross av mye regn, sier Alexandra Archetti Stølen.
Artistene som spiller har med seg noe mer enn bare musikken
Hun sitter på Sentralen i Oslo, der Oslo World har kontorer. De mange ringene som smykker hennes fingre, klirrer i kaffekoppen mens hun ivrig forteller om tankene bak årets festivaltema som er, nettopp – Utopia.
Drømmer møter fakta
Norske ISÁK spilte under fjorårets festival, rett før bandets frontkvinne Ella Maria Hætta Isaksen vant NRKs Stjernekamp. Isaksen synger på engelsk og samisk, og blander joik med mer kommersielle pop-elementer. Foto: Simen Omland / Oslo World
– Vi søker i livene våre etter noe utopisk, men samtidig ser vi jo at veldig mange av krisene i verden er menneskeskapte. Alt fra massemord i Rwanda til forfølgelse og klimaendringer. Vi må gjøre mye mer for klimasaken. Det har vi økonomi til og bevissthet rundt, og der kan og bør Norge bidra mer. Og til mer rettferdighet i verden, tross alt.
– Hva er Utopia for deg?
– Jeg er jo veldig redd for å dø. Så hvis man kunne hatt evig liv eller et liv uten smerte og sykdom, så ville det …
Hun stopper seg selv.
– Det må jo være helt umulig å oppnå, sier hun og bryter ut i latter.
Japan og Uganda
Verden har blitt mindre, Oslo World større. Festivalen skal i år ha alt fra palestinsk house, til folketoner fra Japan og ugandisk elektropop på programmet.
– Artistene som spiller har med seg noe mer enn bare musikken, sier Stølen.
– De har med seg situasjonen i hjemlandet de kommer fra, og som regel har artistene stort politisk engasjement. Det er også en anledning til å se veldig store navn på små scener.
Et eksempel er den artisten Bombino fra Niger som skal holde akustisk konsert i Henie Onstad kunstsenter. Han har flere millioner streams på Spotify og er en av Afrikas mest kjente artister.
Utopi versus dystopi
- Utopi – idealsamfunn, beskrivelse av et godt samfunn, eller den form for samfunn et individ eller en gruppe lengter etter, eller forsøker å virkeliggjøre. I dagligtale brukes kan «utopi» og «utopisk» også brukes for å karakterisere visse ideer og idealer som urealistiske eller urealiserbare.
- Dystopi – et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopi står i motsetning til utopi.
Kilde: Store norske leksikon
Brødre gjenforent
Oslo World er en festival, men har også vært pådriver for andre initiativer i inn- og utland. Under konseptet VårtNabolag har festivalen eksempelvis arrangert sammenkomster på transittmottak over hele landet hvor flyktninger og lokalsamfunn kan bli kjent og dele kulturopplevelser og livshistorier med mat og musikk.
– Man sier jo at integrering starter på dag én. Hvis du kommer til et nytt land og blir møtt med en fest på mottaket er det en positiv opplevelse som du kanskje tar med deg videre i livet. Et liv du skal ha med nordmenn senere, sier Stølen.
Under en slik fest på transittmottaket på Torshov, møttes to brødre på dansegulvet på etterfest på Cosmopolite. De to hadde mistet hverandre under flukten fra Afghanistan, men hadde avtalt at målet var å komme til Norge. Den yngste på 14 år holdt til på mottaket, mens broren som var to år eldre hadde endt opp på et ungdomsmottak i Bærum. Det er også mange andre fine historier fra møteplassene Oslo World er involvert i, forteller Stølen.
– Betydningen av et sånt prosjekt for et lokalsamfunn kan være enorm. Hvis du er litt redd for de unge afghanerne som går rundt på mottaket i Vang, så kan en sånn fest bidra til at du skjønner at de at de er skikkelig ålreite karer. Når du møter dem på Coop-en kan du si hei uten å vike unna i redsel. Det er noe med å komme litt under huden på folk og forstå at de fleste er ganske like. Vi har de samme behovene og drømmene, men ikke alltid de samme mulighetene.
Utopien i musikken
Fatoumata Diawara under Oslo World i 2018. Diawara er fra Mali, men er basert i Frankrike. Hun har vunnet to Grammy-priser og har blant annet samarbeidet med den verdenskjente elektronika-duoen Disclosure. Foto: Lars Opstad / Oslo World
Oslo World står også bak festivalen Beirut and Beyond. For Stølen er det viktig å belyse hvor forskjellig mennesker lever, og hvor mye bakgrunn har å si for oss. Og utopien lever kanskje aller best i musikken når alt er på det mørkeste.
– Da krigen pågikk i Beirut og kampene pågikk som verst, så satt folk og drakk øl og var på diskotek bare kvartaler unna de harde sammenstøtene.
Borgerkrigen i Beirut ble avsluttet i 1990, men fremdeles er mange tusen drevet på flukt i Libanon.
– I år handler Oslo World blant annet om hvordan man forholder seg til dystopiske samfunn og hvor forskjellig man har vokst opp. For veldig mange så bor vi i et utopisk samfunn her i Norge, sier Stølen.
– Gjøre noe for miljøet
Adskilte verdenshjørner trekkes mot hverandre gjennom internett, stadig billigere flyreiser, migrasjon og internasjonalt samarbeid. Fordi drømmen om et Utopia også er personlig, er det ikke alltid like lett for oss å samles om en felles visjon for fremtiden.
Utopien lever kanskje aller best i musikken når alt er på det mørkeste.
Men forestillingen om et Utopia er likevel viktig for å drive verden fremover. Det handler om å ta fremtiden på forskudd, som det heter i festivalprogrammet.
– På en måte fremstår det jo litt barnslig og naivt når jeg tenker på utopi. Men det handler jo om at man klarer å snu den kjempestore klimaødeleggelsen i verden, og om at vi samler oss og gjøre noe for miljøet og for å gi barna våre en sunnere jordklode i form av både verdier og ressurser. Å legge forholdene til rette for neste generasjon. Det hadde vært utopisk, sier hun.
– Men det var kanskje det våre foreldre prøvde på også …
Festivalsjefen må tilbake på jobb for å forberede slippet av festivalprogram, og går tilbake til kontoret sitt i Sentralens femte etasje.
Dette intervjuet ble gjort på valgdagen. I samme bygg, bare noen timer senere, var grønne politikere på vei til valgvake. De påfølgende morgentimene skulle avsløre at de hadde gjort et brakvalg.