Magne Lerø: Tretteberstuen sliter med den svindyre Oslo-kulturen

­Planene om en moderat oppussing av Nationaltheatret, et par nye scener under jorden på Tullinløkka og delvis bruk av det gamle Nasjonalgalleriet, kunne blitt kulturminister Anette Trettebergstuens minnesmerke. Vel å merke om hun hadde klart å overtale Sp til å bli med på å bruke en del flere milliarder på Oslo-kulturen.

Prislappen er ukjent. Det som er ukjent, er ikke problemet. Den tid, den sorg.

Problemet er at grunnen under Tullinløkka er lite egnet til et bygg under jorden. Det vil bli svindyrt.

Det viser seg at heller ikke Nasjonalgalleriet egner seg spesielt godt til å dekke teaterets behov.

Denne uka har Jan Bøhler (Sp) tatt bladet fra munnen. Han oppfatter regjeringens utredning om Tullinløkka og Nasjonalgalleriet som et forsøk på å utsette rehabiliteringen av Nationaltheatret.

Regjeringen Solberg bruke åtte år på å lure på hva de skulle foreta seg, uten å komme til noen konklusjon. Også de rødgrønne pratet om nødvendigheten av å pusse opp teateret da de hadde makten.

– Jeg synes det er en skandale at man ikke konsentrerer seg fullt og helt om å rehabilitere hovedbygget. De underjordiske greiene på Tullinløkka har vi hørt om lenge. Vi har ikke behov for idémyldring nå, sier Bøhler til Klassekampen. Han vil starte rehabiliteringen i år.  

De ansatte kan fortelle om fuktskader, rotter, lite plass, dårlig luft og så pass mye bæring av utstyr at det går på helsa løs. Det blir verre år for år.

Tage Pettersen (H) fra Stortingets kulturkomite har selv oppsøkt teateret for å se på forholdene. Han mener museet roper etter oppussing. Regjeringen må bestemme seg og komme i gang, sier han og vender tommelen ned for store investeringer i nye kulturbygg i Oslo.

Venter med oppussing av Nationaltheatret

Når regjeringen om noen måneder samler seg for å legge føringer for budsjettet for 2024, vil kulturminister Trettebergstuen neppe be om milliarder til oppussing av Nationaltheatret. Tidene er ikke inne for storsatsing. Sannsynligvis vurderer hun mulighetene som større i 2025.

Ved å vente på utredninger som sannsynligvis ikke vil føre fram, må hun regne med kritikk for manglende handlekraft.

Hvis hun fører fram en sak om rehabilitering av Nationaltheatret nå, risikerer hun at hun ikke vinner fram med noe annet enn en rehabilitering til nærmere to milliarder. Det betyr igjen at Nationaltheatret må slankes eller at de må finne andre scener i byen der de kan spille.

Den statsråden som endelig får vedtatt en oppussing av Nationaltheatret, får ingen fjær i hatten dersom det utløser stor misnøye med at teateret må bygge ned og ikke får muligheten til å fungere som et topp moderne teater selv etter at det er brukt milliarder på rehabilitering.

Nasjonalgalleriet ligger der som et verkende sår. Om Trettebergstuen skulle gi klarsignal til at det kan brukes til noen annet enn et utstillingssted for kunst, vil protestene lyde. Det er ingen kø av institusjoner som vil flytte inn i Nasjonalgalleriet. Det er ille om det blir stående tomt framover. Like ille blir det om Trettebergstuen skulle komme på tanken om at private kan flytte inn i kunstens gamle storstue.

Sparebankstiftelsen har utredet at Nasjonalgalleriet kan bruke som et nasjonalt utstillingssted for landets museer og annen kulturaktivitet. De er rede til å gå inn med over 100 millioner for å sette galleriet i stand til en slik bruk. Tanken er å opprette en stiftelse knyttet til Nasjonalmuseet. Men det er ikke driftsmidler til enda en kulturinstitusjon i Oslo.

Det nye Nasjonalmuseet har visningsrom for kunst som teller 13.000 kvadratmeter. Det mener direktør Karin Hindsbo bør holde. Hun sier det til Klassekampen som et svar på kritikken for at det er for mange kunstverk som står på lager.

For lite Nasjonalmuseum

Professor Øivind Storm Bjerke har tatt til orde for at publikum bør få tilgang til magasinene og at det er satt av alt for mye plass til flotte kontorer og administrasjonssenter. Han vil heller ha skulpturer på takterrassen enn at den skal være forbeholdt ansatte.

Kunsthistoriker Steinar Gjessing er blant dem som savner viktige malerier. Han mener det som i dag er stilt ut, viser at museet er for lite. Derfor vil han at Nasjonalgalleriet igjen skal tas i bruk. Heiaropene fra Nasjonalgalleriets venner kan høres på lang avstand.

13.000 kvadratmeter og 6500 kunstverk stilt ut er altså ikke nok. Om Anette Trettebergstuen skulle finne på å bruke mer penger på Nasjonalmuseet, vil protestene fra museer landet over bli høylytte.

Tiden er ikke inne for å øke bevilgningene til Oslo-kulturen. Utfordringen for Trettebergstuen er å omprioritere dersom hun vil ha rom for nye satsinger og nye bygg.

En kommersiell utnyttelse av deler av Nasjonalgalleriet ville kunne bidra til å finansiere et nybygg. Men slike kameler er Anette Trettebergstuen neppe rede til å svelge. Valgets kvaler unngår hun ikke.