Rydd opp ved å avsette styret

Tidligere direktør ved Nordnorsk kunstmuseum, Jérémie McGowan, har erfart det andre daglige ledere har erfart før ham, at det skal mye til før en vinner over et styre i en rettssal.

Grunnen er at det er styret som har makten.

Å ha makt betyr ikke å ha rett. Det finnes drøssevis av eksempler på at styret burde lyttet til daglig leder framfor å tvinge igjennom sitt eget syn.

Det burde vært styret som hadde trukket seg, ikke daglig leder.

Jérémie McGowan ble sagt opp som direktør ved Nordnorsk kunstmuseum for ett år siden. Han gikk til sak mot museet fordi han mente oppsigelsen skjedde på feil grunnlag.

Nord-Troms tingrett har nå konkludert med at muséet hadde rettslig grunnlag for oppsigelsen. McGowan får ikke den erstatningen han ba om og må i tillegg betale saksomkostninger på over en halv million kroner.

McGowan hadde inngått en avtale med styret der han i praksis sa fra seg stillingsvernet. Retten framholder at styret dermed hadde fullmakt til å avslutte arbeidsforholdet uten å gi en saklig begrunnelse.

Når styret ikke har lykkes med den opprydningen de satte i gang, bør de stille sine plasser til disposisjon

Styret mente museet ikke lenger var tjent med McGowan som direktør og handlet ut fra det. Styret sa utad at han hadde sviktet med rapportering. Det hørtes ikke så ille ut, men det mente styret tydeligvis det var.

Ikke uventet ble det bråk. McGovan hadde sine støttespillere. Noen trakk seg fra styret. Men styreleder Grete Ellingsen fortsatte ufortrødent videre.

Striden tar ikke slutt. MaCowans advokat, Trond Skogly sier de vurdere å anmelde Ellingsen for falsk forklaring.

Museet har vært uten direktør i et helt år. To kandidater har ifølge Klassekampen sagt nei til stillingen.

Administrativ leder, Bodil Kjelstrup, som har vært konstituert i stillingen, sa opp for to uker siden.

Marta Hofsøy, fylkestingsrepresentant for Ap i Troms og Finnmark, og Cecilie Myrset, stortingsrepresentant fra Troms Ap, mener tiden er inne for å skifte ut styret.

– Når man sparker en direktør på dagen, en som har bygget opp et prisvinnende kunstmuseum med en sterk posisjon i landsdelen, og man begrunner det med at man skal rydde opp, tenker vi at det er merkelig, sier Hofsøy til Klassekampen.

Styret mente for ett år siden at det var behov for å rydde opp og at McGowan var problemet.

Etter ett år er museet i en verre situasjon enn de var i. Noen hevdet at alt som var viktig, gikk på skinner under McGowans ledelse.

Nå er støttespiller er i ferd med å gi opp. Museets rennommé faller som en stein.

Når styret ikke har lykkes med den opprydningen de satte i gang, bør de stille sine plasser til disposisjon.

Et styre med sviktende tillit, får ikke tak i en god nok direktør. Flinke folk vil ikke inn i et vepsebol.

Skal museet komme seg opp av grøfta, må de begynne på toppen, ikke med ny direktør, men med nytt styre.

Skal museet komme seg opp av grøfta, må de begynne på toppen, ikke med ny direktør, men med nytt styre. En erfaren styreleder og et styre med bred tillit, burde ikke ha vanskeligheter med å finne en godt kvalifisert daglig leder.

Konflikter står sjelden stille. De har en tendens til å vokse.

Konfliktnivået er nå så pass høyt at tiden er inne for kulturminister Abid Raja til å gripe inn.

Det kan være styret opplever det som urettferdig at de som har stått på for å gjøre det beste ut av situasjonen, skal få avskjed på grått papir. Det er imidlertid det museet er tjent med. 

Styret ville løse et problem, men endte selv opp som en del av problemet. Men slik er det noen ganger. Ledere og styre som vil rydde opp, skaper enda mer rot. Det er umulig å vite på forhånd at det ville bli resultatet.

Slik er det gjerne med styring og ledelse. Saker og situasjoner kan utvikle seg i en helt annen retning enn en så for seg.

Noen ganger klarer et styre eller en leder å komme på høyden med situasjonen, ta grep for å rydde opp og få virksomheten en har ansvar for, på rett spor igjen. Andre ganger lykkes en ikke.

Da må en overlate posisjonen til noen andre.