Magne Lerø: Kulturopprør mot nedstengning

Kravet til et smitteverntiltak er at det skal være forholdsmessig. Man trenger ikke være jurist for å forstå at det ikke henger på greip at kirker og kulturlokaler der det er plass til flere tusen, ikke skal kunne ha mer enn 50 til stede.

Når slike og mange andre smitteverntiltak blir akseptert, skyldes det en kombinasjon av at myndighetene ikke tillater diskusjon på forhånd, at frykten for død og sykdom er så sterk i befolkningen og at støtteordningene er så gode.

De som rammes av smittevernstiltakene ser seg ikke tjent med å protestere, i alle fall ikke å gå til sak. Det vil ta måneder, kanskje år å få en rettstvist løst.

Selv om jurister hevder man har en god sak, konkluderer de som rammes med at det ikke er verd å gå til krig mot myndighetene. En godtar sin skjebne, håper det snart tar slutt og sender søknad om støtte.

Det er knapt noen politisk risiko knyttet til å vedta strenge smitteverntiltak, fordi det fram til nå vært et solid flertall i befolkningen for strenge tiltak.

Belgia er hardt rammet av Covid 19. Selv om de her som i andre land ikke har kontroll over smittesituasjonen, har de nådd et punkt der tiltakene ikke lenger blir akseptert.

En domstol i Belgia har slått fast at regjeringens stenging av kulturlokaler, deriblant teatre, er ulovlig. Domstolen mener at myndighetenes nedstenging har skjedd på sviktende grunnlag, og at den ikke er proporsjonal i forhold til smittefaren disse lokalene utgjør.

Kjennelsen kommer etter at representanter for Belgias skuespillere, underholdningsartister og kinooperatører har rettet skarp kritikk mot at regjeringen i forrige uke besluttet å stenge ned mesteparten av landets kulturliv.

Regjeringens beslutning om å stenge blant annet kinoer, teatre og konsertlokaler ble kunngjort av statsminister Alexander De Croo onsdag i forrige uke til tross for at regjeringens helserådgivere mente at kulturarrangementer ikke utgjorde noen spesiell risiko, skriver NTB.

Kinoer, bowlinghaller og spillehaller ble også stengt. Her er det også rettssaker på gang. Det kan komme kjennelser som innebærer at også disse får gjenåpne.

Søndag samlet over 5.000 mennesker seg i Brussel for å protestere mot nedstengingen. Mange anklager myndighetene for å ramme kulturbransjen samtidig som restauranter og barer har fått holde åpent. Også julemarkedene har fått gå sin gang.

80 kinoer i Belgia har nektet å etterkomme myndighetenes påbud om å stenge.  Screen Daily opplyser at det ble solgt 4500 billetter via det nasjonale, digitale systemet.

-Vi vet det vi gjør er ulovlig, men det er viktig å gjøre det, og vi får se hva det fører til. Ved å stenge kulturlivet rokker du ved en av pilarene i samfunnet. Det er en sterk ideologisk handling, sier Eric Franssen som driver det kjente Cinema Palace i Brussel.

De er klar over at det kan medføre store bøter å trosse myndighetens vedtak.

Det siste nedstengningsvedtaket er begrunnet med den økte smittefaren omikronvarianten fører med seg. Men ettersom det er ikke gitt at denne varianten gir like mange sykehusinnleggelser som deltavarianten av viruset, stilles det spørsmål ved om det er forholdsmessig å stenge ned et samfunnsområde i frykt for hva som kan skje.

Det avgjørende ut fra en juridisk betraktning er at det ikke kan dokumenteres at smitten sprer seg spesielt på kulturarrangementer. Bransjen mener de kan dokumentere at det spres veldig lite smitte på teatre og kinoer.

Myndighetene i Norge valgte å sette kulturlivet på sparebluss til midt i januar. Rause støtteordninger skal sørge for at det ikke blir en katastrofe for aktørene som blir rammet.

I denne runden har ingen vært inne på tanken om å prøve regjeringens vedtak for vel to uker siden i retten. Hadde Nidarosdomen hevdet at det er uforholdsmessig at kirken som har plass til en par tusen og som har en rekke innganger, ikke skal kunne ha mer enn 50 deltakere, ville de hatt en god sak. Men de har ingen interesse av å utfordre myndighetene.

Myndighetene bestemte også at også hotell og restauranter skulle ta belastningen med omfattende smitteverntiltak. Også her kan det stilles spørsmål med om tiltakene er forholdsmessige. Framfor å forby all alkoholservering, kunne det blitt bestemt at forbudet skulle gjelde etter klokken 20. Da ville langt flere kunne ha holdt åpent.

I Norge beveger myndighetene seg i juridiske gråsoner, men så lenge rause støtteordninger får bein å gå på, innser de ulike aktørene at de er mest tjent med å bite i seg skuffelsen og innrette seg etter myndighetenes pålegg.

Gjort er gjort og spist er spist i denne omgang. De tiltakene som er innført skal gjelde enda to uker. Skal tiltakene fortsette, må myndighetene gi en meget god begrunnelse. For selv om myndighetene strør om seg med milliarder i støtte, påføres kultur og reiseliv skader som det tar årevis å gjenopprette.

Tone Østerdal, daglig leder i Norske Konsertarrangører, sier til Klassekampen i dag at hun er bekymret for kompetanseflukten fra kulturbransjen.

Hvor mye innen reiseliv som blir stengt ned i 2022, ikke på grunn av at koronasmitten ikke slipper taket, men fordi det blir umulig å få tak i folk, er det ingen som vet.

Det vi vet er at rekrutteringen til kultur- og reiselivsbransjen svikter. For mange orienterer seg ut av bransjen og for få fristes til å satse i en bransje som myndighetene gang på gang praktisk talt stenger ned.