Et barn mot makten

Da tre vise menn fra Østen dukket opp i Jerusalem og spurte om hvor de kunne finne den nye jødenes konge som var født, tok det ikke lang tid før kong Herodes snappet det opp.  

Han visste at kongesønner betydde uro. Her gjaldt det å ta kontroll over situasjonen med en gang uten å lage oppstyr. Han kalte vismennene til seg i stillhet og ba om å bli informert om hva som var på gang.

De fortalte om stjernen de hadde sett og om hva de mente den betydde. De var sikre i sin sak. De hadde med gaver til den nye kongesønnen, forklarte de, - gull, røkelse og myrra.

Mange som bekler samfunnets maktposisjoner går ikke av veien for å servere en løgn om det er nødvendig for å sikre seg kontroll.  Herodes var av den typen. Han ba de tre vismennene komme tilbake til ham etter de hadde funnet fram til kongen slik at han også kunne få ta del i hyllesten.

Vismennene forlot Jerusalem og ble ledet til Betlehem der de fant den nye jødenes konge. I en stall riktignok, med to unge, utslitte foreldre som hadde vandret helt fra Nasaret til Judea for å gjøre som keiser Augustus hadde forlangt, å skrive seg inn i manntallet i den byen de hørte til.

Da de vise menn skulle dra hjem igjen, ble de i en drøm varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes. Derfor la de veien hjem utenom Jerusalem.

Josef ble varslet i en drøm om at han måtte ta med seg Maria og det lille barnet og dra til Egypt. Det hastet,  «for Herodes kommer til å lete etter barnet og drepe det», var beskjeden fra engelen.

Slik ble Jesus, Josef og Maria flyktninger.

Herodes ble forbannet da det gikk opp for ham at de tre vise mennene hadde narret ham. Han kommanderte sine soldater til å drepe alle barn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Ordren ble utført.

Slik forteller Matteus i det andre kapittelet om hvordan maktens representant brukte drap og vold for å beholde sin posisjon og kneble et mulig opprør.

Herodes var overbevist om at han hadde lykkes. I alle fall verken så eller hørte han noe mer om en jødisk kongesønn.

Det var stille rundt Jesus i rundt 30 år. Da sto han fram som en profet, en Messias, en forkynner. Makthaverne, både de politiske og religiøse, anklaget han for å være en lurendreier, en provokatør og en folkeforfører.

Tre år seinere ender det med at det jødiske lederskapet, de skriftlærde og fariseerne, går i kompaniskap med den politiske makten, Pilatus og en ny Herodes, om å få ryddet ham av veien.  Det lyktes de med, - trodde de.

Julen står i ytringsfrihetens tegn. Det er menneskers rett til å tro, tenke, mene og søke sannheten som er basis for et fritt samfunn der makten holdes i sjakk.

Jul og påske henger sammen. Fortellingene handler om at Jesus ses på som en trussel av de som innehar maktposisjonene i samfunnet.

Julen er fortellingen om et lite barn som må reddes unna makthaverne. Det går tilsynelatende ikke noe bedre da han som tredveåring begynner å virke som forkynner. Til slutt får han også folket mot seg «Korsfest, korsfest», ropte de. Slik gikk det.

Men det Jesus sa og gjorde de tre årene han virket som forkynner, skulle seinere endre verdenshistorien.

Kjernen i det Jesus står for er det enkelte menneskets verdi og rett til å søke sannheten. Et samfunn må ha systemer, ordninger og lover- og noen må bekle maktposisjonene. Rett, rettferdighet, sannhet og omsorg er imidlertid de grunnleggende verdier et fellesskap må bygge på. Historien har vist at de som besitter makten i samfunnet rett som det er setter disse verdiene til side for å sikre egne maktposisjon.

Når kirken får makt, faller de i den samme grøfta. Da måtte det en Martin Luther til for tale kirkemakten midt imot og minne om at det er rett, rettferdighet, sannhet og omsorg som er de grunnleggende verdiene.

I julefortellingen avslører Herodes sitt korrupte maktbegjær. Dagens nyhetsbilde preges av mektige ledere som i mer eller mindre grad setter rett og sannhet til side for å sikre egne interesser.

Samtidig er det enkeltmennesker som står opp for sannheten.

I Russland er Aleksej Anatoljevitsj Navalnyj en av dem som våger å utfordre Vladimir Putin. USA har sine provokatører som hevder de er sannhetens ambassadører.

Julian Assange holder på å knekke sammen i et fengsel i Storbritannia. Assange har publisert konfidensielle dokumenter på nettstedet WikiLeaks som beviser at USA har gjort seg skyld i mord og grove brudd på menneskerettighetene i sin krigføring. Framfor å ta fatt i anklagene forlanger USA at han skal utleveres og straffes i USA.

Det ser ut til at britene er rede til å utlevere ham. Det betyr ganske sikkert den sikre død for Assange.

Julaften og første juledag står i gleden og forventingenes tegn. Det lyder englesang og en optimistisk tro på muligheter i fremtiden tennes hos forvirrede gjetere på markene utenfor Betlehem.

Allerede 2. juledag er en tilbake i virkelighetens brutale utgave. Dette er Stefanus-dagen. Stefanus var den første martyr. Han valgte å holde fast på sin overbevisning da makthaverne fikk fatt på ham.

Julen står i ytringsfrihetens tegn. Det er menneskers rett til å tro, tenke, mene og søke sannheten som er basis for et fritt samfunn der makten holdes i sjakk.

Demokratiet er i krise. Vi bør unne oss og ro og fred i julen, men også la tankene kretse om de umistelige verdiene rett, rettferdighet, sannhet og omsorg.