Biblioteker som stenger ute

Ulstein bibliotek sa nei til at Mímír Kristjánsson fikk invitere til møte for å snakke om «forskjells-Norge».

– Det er første gangen i mitt liv jeg er blitt «cancelled», sier han til Klassekampen.

Begrunnelsen biblioteket gir er at det er Rødt som står som arrangør og at det i bibliotekloven står at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass.

Biblioteket har tidligere sluppet til Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam som snakket om hatefulle ytringer. Det var imidlertid ikke Ap som var arrangør, men Ung Arena – og initiativet kom fra kommunen.

Knut Skansen, sjefen for Deichmann i Oslo, sier de også ville sagt nei til et slikt arrangement. Han argumenterer med at ingen har rett til å stige opp på en talerstol i biblioteket for å forfekte sitt syn uten motstemmer.

Biblioteksjefene i Bodø og Trondheim er av samme oppfatning. De argumenterer med at «bibliotekbrukere skal slippe å måtte analysere budskap som blir fremmet i det åpne rommet. Det som blir sagt der skal være vektet med motstemmer».

Rødt vurderer om de nå skal ta saken opp i Stortinget. Det er det god grunn til.

Biblioteket skal være møteplasser i lokalmiljøet, ikke bare for de som vil låne bøker, også for de som vil delta på debatter og arrangementer. Noen står biblioteket selv som arrangør av. I andre tilfeller er det organisasjoner som inviterer.

I en tid hvor det brer om seg en kultur preget av «cancelling» og «no plattforming» bør bibliotekene framstå som et sted der dørene er høye og portene vide.

Det finnes bestemmelser både i organisasjoner og i det offentlige med ulike varianter av en formulering om at man skal være partipolitisk nøytral.

I dag florerer det av organisasjoner og pressgrupper som må kunne betegnes som langt mer ensidige enn det politiske partier er. Disse kan i noen sammenhenger slippe til, mens politiske partier holder utenfor.

Det er ikke lenger er grunnlag for å behandle politiske partier strengere enn andre politiske aktører.

Bibliotekene har inntatt det prisverdige standpunkt at de vil fremme dialog og bredde, ikke ensidighet. Det bør de tilstrebe i det de selv arrangerer.

Bredde og allsidighet bør ses i et helhetsperspektiv i løpet av et år eller et halvår. Det bør ikke brukes som et kriterium for å stenge ute politiske partier med lokal forankring.

Bibliotekene bør være åpne for alle organisasjoner og grupperinger som holder seg innenfor norsk lov. Folk er oppegående og opplyst nok til å finne ut av hva de vil delta på.

I en tid hvor det brer seg en kultur preget av «cancelling» og «no plattforming» bør bibliotekene framstå som et sted der dørene er høye og portene vide.

Bibliotekene må være i front for å forsvare ytringsfriheten. Det betyr å gi plass for ytringer som noen kan oppleve som sårende og krenkende.

Det vil neppe provosere noen om Mímír Kristjánsson får slippe seg løs i en lang enetale om forskjeller i samfunnet.

Det er verre når ytterliggående grupper som Sian vil slippe til. Heller ikke de kan stenges ute, men de kan få beskjed om at biblioteket ikke vil godta ytringer som ligger i gråsonen av det loven tillater.