Digitalisering mot graven

Koronakrisen vil ventelig føre til at tempoet i digitaliseringen av samfunnet skrus opp flere hakk.

Det er noen positive sider med det, for digitalisering forbinder vi gjerne med effektivisering. Er det noe vi trenger etter koronakrisen herjinger, er det å oppnå bedre resultater med mindre bruk av ressurser.

Politikerne er opptatt av å ikke framstå som bakstreverske. De betyr at de vil se mulighetene, ikke truslene i digitalisering.

Derfor er det de som mener det er positivt om koronakrisen bidra til å øke farten på digitaliseringen av aviser, for eksempel. Med digitale aviser slipper en jo kostander både til trykk og distribusjon, og sakene når publikum raskere.

Når de fleste holder på papiravisen så lenge som mulig, skyldes det at papiravisen gir større inntekter enn det digitale abonnement gir. Slik er markedet. Når papiravisen forsvinner, vil det for mange ikke være mulig å drive videre kun digitalt med mindre det offentlige pøser på med mer støtte.

En annet aspekt er at undersøkelser viser at papiraviser gir mer og grundigere lesning, mens lesing på nett er rask og flyktig. Det kan muligens endre seg med nye generasjoner lesere.

I et slikt perspektiv bør politikerne bruke penger på at barna skal trenes i papirlesing, ikke digitalbruk.

Eller så blir det som med bøker. Papirboka ble spådd en sikker død da de digitale lesebrettene kom. Det er noen som foretrekker bøker digitalt, men papirboka seg ut til å overleve. Når salget av bøker går ned, skyldes det først og fremst at vi bruker mye mer tid på sosiale medier og skjermer.

Pedagoger er bekymret for utviklingen. Å kunne lese langt er grunnleggende for barns muligheter for å tilegne seg større kunnskapsmengder. I et slikt perspektiv bør politikerne bruke penger på at barna skal trenes i papirlesing, ikke digitalbruk.

Stavanger Kommune har tatt grep for å bremse digitaliseringen i skolen. Om den digitale motstanden etter hver får sterkere gjennomslag nasjonalt, gjenstår å se. Det er sterke kommersielle krefter som presser på for at skolene skal satse sterkere digitalt. Dette er god butikk.

I disse dager framstår Nav i alle sin digitale prakt. Hundretusener må innom samfunnets digitale portaler for å skaffe seg støtte. For noen av de svakeste, for ikke å si noen og enhver, er det er mareritt å finne ut av alt på egenhånd. Lykkelig er den som finner en saksbehandler som kan hjelpe en igjennom den digitale jungelen.

Når koronakrisen etter hvert brenner ut, står kulturlivet overfor store digitale prøvelser. Nå flommes nettet over av digitalisert kultur. Dugnadsånden har nådd kulturlivet.  I Klassekampen i dag advares forfattere mot å gi bort levebrødet sitt gratis på nett.

Kunstnere stiller opp uten honorar. Institusjoner legger ut det publikum vanligvis betaler for gratis på nett. Det er unntakstilstand i landet.

Kulturen opplever nå det samme som skjedde da nettavisen ble etablert. Da kjørte så å si alle aviser på gratislinjen. Det kunne ikke fortsette. For et par år siden ble det satt fortgang i å sette opp betalingsmurer. Nå har folk vendt seg til at de må betale for redaksjonelt innhold. NRK er det store unntaket.

Vi bør ikke legge opp til at mest mulig kultur skal kunne oppleves på en skjerm. Vi tilbringer nok tid bak skjermer. Folk bør komme seg ut og skaffe seg kulturelle opplevelser. Når det gjelder støtte, bør politikerne prioritere kultur som fungerer fellesskapsbyggende.

Teaterets egenart er at det er publikum til stede. Teateret kan ikke digitaliseres. Da blir det film. En mister noe vesentlig om en legger opp til at flere skal se teater ute å være på teater. Teater har dessuten den positive effekt at folk kommer seg ut av stua og bort fra PC-en eller mobilen.

Det bør ikke følge med et krav om at kultur skal digitaliseres for at flere skal kunne få glede av den

Det er forståelig at kinoene ikke vil at koronakrisen skal føre til at nye filmer slipper å gå veien om kino før de kan vises direkte på PC-en. Lanseringen av nye filmer tåler å bli utsatt noen måneder.

Da strømmetjenestene kom, tok det knekken på platebransjen. Redningen for mange sangere og musikere ble opptredener der de møter publikum direkte. Det viste seg at ganske mange er rede til å betale for å høre musikk live.

Vi bør tilbake til denne situasjonen når koronakrisen er over. Aktørene bør motstå presset om billig eller gratis musikk på nett.

Trenden innen forskning er at forskning som det offentlige finansierer, skal være gratis tilgjengelig for alle. Det river grunnen under en del forskningspublikasjoner. Nå må forskningsinstitusjoner betale tidsskifter for å få forskningen sin publisert.

Det offentlige finansierer store deler av kulturlivet. Det bør ikke følge med et krav om at kultur skal digitaliseres for at flere skal kunne få glede av den. Aktørene i kulturlivet må holde fast på at det må betales for kulturopplevelser. Mest mulig bør skje live, og så får det koste det det koster. Om kulturaktørene selv kan se muligheter i det digitale markedet, står de selvsagt fritt til å hente inn disse kronene.