Hvem er jeg? Hvem ønsker jeg å være?

Knut Ims, professor emeritus i etikk ved Norges Handelshøyskole, har skrevet flere artikler om skjønnlitteratur, etikk og ledelse som blant annet er publisert i Magma og i boken «Heroes and Anti-heroes. European Literature and the Ethics of Leadership». 

Foto

Knut Ims er professor emeritus i etikk ved Norges Handelshøyskole, og har skrevet flere artikler om ledelse og skjønnlitteratur. (Foto: NHH)

En av drivkreftene bak engasjementet var at han så et behov for å utvikle empati blant analytisk orienterte økonomistudenter som var opptatt av tall og grafer og kategorisering av enkeltindivider.

I skjønnlitteraturen lå det en annen tilnærming. En åpning til forståelse av virkeligheten gjennom fortellingen; narrativet. 

– Mens de typisk analytiske blant oss universaliserer og tenker via abstrakte begreper, så er det i skjønnlitteraturen karakterer som er særegne og kontekster som virker i sammenheng.

– Det får oss til å gå dypere og bli mer følelsesmessig påvirket av det vi leser, sier Knut Ims, som synes særlig anti-heltene i litteraturen er interessante. 

Følelser og fantasi

– Kanskje har vi ikke stilt spørsmål ved verdiene, antagelsene eller normene våre før, utdyper professoren, og trekker linjer til Aristoteles´ lære om tragedien. 

Ifølge den greske filosofen vekket sjangeren tragedie frykt og medlidenhet hos leseren, følelser som ellers er forbundet med reelle trusler. Tragedien ble forstått som en måte å «rense» disse følelsene på. Uten at du måtte erfare hendelsene selv. 

– Filosof Arne Næss sa det var for mye «lommerusk-fornuft», og mente at vi måtte lære studentene fantasi. Jeg er opptatt av å utvikle den etiske fantasien; ikke gjennom enten/eller, men gjennom en tredje vei der vi kan forene det negative og det positive og finne en bedre og annerledes vei ved å ta hensyn til kontekst, sier professoren. 

Tre måter å lese på

Skjønnlitteratur trigger fantasi, innbyr til ulike måter å se nye situasjoner på, gir innsikt i det menneskelige og den vekker følelser. Med henvisning til en modell fra litteraturviter Anne-Kari Skardhamar, skiller imidlertid Ims mellom tre måter å lese på. Tre bevissthetsnivåer i lesing. 

Den første dimensjonen er den estetiske bevisstheten. Du kan lese skjønnlitteratur som elegant språk og som noe poetisk, lyrisk, harmonisk og spennende. Den andre dimensjonen er den sosiale, empatiske bevisstheten. 

– På dette nivået hører du virkelig ulike stemmer i teksten. De snakker til deg og du forholder deg til dem, forklarer Ims. – Du er opptatt av karakterenes ve og vel, og den fiktive verdenen blir viktig for deg. Hvordan går det med hovedpersonene? 

Du bruker speilet, konfronterer deg selv, dine verdier og dine antagelser med det du leser

Nivå tre er den eksistensielle bevisstheten.

– Når du leser på denne måten stiller du spørsmålet «what´s in it for me». Du bruker speilet, konfronterer deg selv, dine verdier og dine antagelser med det du leser, sier Ims og peker på to sentrale spørsmål i etikken: «Hvem er jeg?» og «Hvem ønsker jeg å være?». Den slags knuter kan man bryne seg på i god skjønnlitteratur, mener han.

Hvis man velger å lese på den måten. 

– Ingen entydig effekt 

Med den nye danske boka om toppledere som leser skjønnlitteratur i bakhodet, er det betimelig å spørre etikkprofessoren, som har undervist handelshøyskolestudenter på NHH og i andre europeiske land i flere tiår, om han tror skjønnlitteratur gir bedre ledere.

Mange av studentene fra NHH ender tross alt opp som ledere og toppledere.  

– Er det nyttig for ledere å lese skjønnlitteratur? 

– Det er ikke noen entydig effekt. Det kommer an på hvordan de leser og hvordan de tar til seg det de har lest. Det finnes noen som er mest opptatt av å ha de «riktige» bøkene på nattbordet, i tilfelle det ringer en journalist som er litt interessert i dem fordi de tjener bra, sier professoren.  

Hans eget argument for å lese skjønnlitteratur strekker seg utover nytte. Han minner igjen om de grunnleggende, eksistensielle spørsmålene: «Hvem er jeg, og hvem vil jeg være?» 

Mange leser for å ha en nyttig fortelling når de skal holde sin neste tale for sine ansatte om downsizing

– Nytteperspektivet ligger på et lavere nivå. Mange leser for å ha en nyttig fortelling når de skal holde sin neste tale for sine ansatte om downsizing, sier Ims, med et spark til management-språkets karakteristiske sammenblanding av norsk og engelsk. 

– De prøver å oppnå connection med sitt audience … 

Lese situasjoner

I artikkelen «Å omsette lesekunst til lederkunst: «Peer - du lyver!» skriver Knut Ims og Lars Jacob Tynes Pedersen at «Det sentrale ledelsesetiske spørsmålet er: Hvordan kan jeg som leder utvikle modenhet?»

Deretter følger en henvisning til Aristoteles´ etikk og påstanden om at modenhet kun kan læres gjennom praksis og ved å studere kloke menneskers praksis.

Ims og Pedersen mener at ledere, til tross for imponerende teoretiske kunnskaper, ikke har innsett at kunnskap om det allmenne ofte er for grovkornet til å veilede gode valg i praktiske situasjoner.

De argumenterer for at skjønnlitteratur er en snarvei til å få innsikt i det spesielle, en alternativ vei til å oppnå modenhet ved å måtte gå den lange veien i praksis.

– Hva er god ledelse, slik du ser det? 

– Det avhenger av situasjonen, og er man i en situasjon hvor det er nødvendig med nytilpasning, må man være rask og utfordre kreativiteten i både seg selv og medarbeidere.

– Samtidig er det et innovasjonsdilemma. Hvis vi er altfor opptatt av kreative løsninger, vil vi få et problem med altfor raske endringer. Man må kunne balansere mellom en stabil og en dynamisk organisasjon. System og endringer, sier Ims, som tror at skjønnlitteratur kan bidra til at ledere trenes i å lese situasjoner bedre. 

Trenger empatien

– Hvilket råd vil du gi til ledere som ikke leser skjønnlitteratur og opplever det som fremmed? 

– Det er god litteratur og det er dårlig litteratur, men mye av den klassiske litteraturen er tidløs. Det gjelder for eksempel Peer Gynt. Ta den typen litteratur på alvor og les ikke for raskt. Les slik at du kan tenke og reflektere. 

− Et tips er å ha en liten leseklubb der tre, fire stykker kan drøfte hva dere fikk ut av en bok dere har lest, ut fra den situasjonen dere står i. Kan dere anvende noe av dette?, sier Ims, som legger til at vi trenger den humanismen som ligger i mye skjønnlitteratur i både næringsliv og samfunn. 

– Vi trenger mennesker og medmennesker som har omsorg for hverandre, som har empati, og som kan sette seg inn i andres ståsted. Det trenger vi virkelig fremover.