Ti krav til ny kulturpolitikk
To av landets største organisasjoner i kultursektoren har slått sine pjalter sammen, og formulert ti krav eller prioriteringer for kulturpolitikken etter koronaen og etter Stortingsvalget.
Med over 9000 medlemmer er Creo Norges største kunstnerorganisasjon. Creo er tilsluttet LO, og organiserer blant annet utøvende musikere, dansere, pedagoger, produsenter, musikkterapeuter, scenografer, dirigenter, inspisienter, sufflører, teknikere og kritikere.
Virke kultur og opplevelser er en arbeidsgiverorganisasjon som samler bredden av kultursektoren. Som medlemmer har de blant annet museer, kino, scener, kulturnæringen og kulturfrivilligheten, samt opplevelses- og serveringsvirksomhetene.
De to organisasjonene har sammen laget en 10-punktsliste med krav, eller «prioriteringer» for kulturpolitikken etter valget. Mange av punktene er velkjente, men de to organisasjonene er ikke snauere enn at de fyller på med 40 forslag til hvordan kravene kan innfris.
Her er hva Virke og Creo mener bør være kultupolitikkens 10 hovedprioriteringer:
-
En kulturpolitikk som bygger på ytringsfrihet og toleranse
-
Et treffsikkert virkemiddelapparat for kreative næringer
-
Digitaliserings- og innovasjonsløft
-
Strategisk satsning på bærekraft og grønn omstilling
-
Et helhetlig blikk på kunstnerøkonomien
-
Tilgang til gode og egnede kulturarenaer i hele landet
-
Rammevilkår som stimulerer og styrker sektoren
-
Styrke deltagelse og representasjon, mangfold og likestilling
-
Bygge kunnskap og kompetanse
-
Satsning på kulturdestinasjonen Norge
Sammenfallende ønsker
− Dette er en liste som Creo og Virke har samarbeidet om, men mye av det som er listet opp er også momenter som andre organisasjoner har vært sammen med oss om i andre situasjoner. Blant annet har Norske konsertarrangører sammenfallende ønsker på mange områder, det samme har Kunstnernettverket, sier forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian til Dagens Perspektiv.
− Hva er viktigst for dere på denne listen?
− Det viktigste er nok at det skjer noe på alle områdene. Men mens noe kan implementeres og vedtas ganske kjapt, er det andre punkter som vil kreve utredninger og kanskje også forskning. Uansett er det viktig for oss at relevante organisasjoner og miljøer blir tett koblet på alle de forskjellige prosessene. Vi «her ute» i felten har bred og dyp kunnskap og kompetanse på det meste innenfor kulturfeltet, og det ville være uklokt å ikke bruke denne kompetansen.
I dag er et av hovedproblemene Kulturrådets dobbeltrolle
Armlengdes avstand
− Et punkt handler om ytringsfrihet og «armlengdes avstand til politikerne». Mener dere armlengden er blitt «kortere»?
− Når det gjelder prinsippet om armlengdes avstand så er i hvert fall vi i Creo bekymret for at omorganiseringen av Kulturrådet kan føre til at den faglige uavhengigheten til de styrende organene svekkes og at fagkompetanse bygges ned, sier Rian. − I dag er et av hovedproblemene Kulturrådets dobbeltrolle. Den blandingen av roller og funksjoner vi nå ser, fremstår både uryddig og urovekkende sett i lys av prinsippet om armlengdes avstand.
Creo ser også med bekymring på Kulturrådets egen konstatering av at de i realiteten er «et direktorat».
− Så vidt vi er kjent, ligger det ingen formell beslutningsprosess bak dette. Dersom Kulturrådet skal ivareta direktoratsoppgaver, må det skilles tydelig mellom armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver, framhever Hans Ole Rian.
For Creo og Virke er det særdeles viktig å sikre kunstinstitusjonenes uavhengighet, påpeker Rian.
− Musikk- og scenekunstinstitusjonene har skiftende kunstnerisk ledelse, og dagens forvaltningsmodell med tilskudd direkte over statsbudsjettet, uten kunstfaglig overprøving, har vært en garanti for en spredt beslutningsmyndighet, sier Hans Ole Rian, som frykter at denne modellen kan forvitre hvis Kulturrådet eller andre i enda større grad skal bestemme hvem som skal få penger over kulturbudsjettet.