Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) under en pressekonferanse om koronasituasjonen tidlig i mai.
Gorm Kallestad / NTB
En elsk/hat-type
Det var mange som ble rørt av den energiske, karismatiske og frittalende Venstre-politikeren som gråt da han tok over jobben som kultur- og likestillingsminister etter Trine Skei Grande.
Lite visste han hva han sa ja til, kan man kanskje si.
Det siste året har han som mange andre i regjeringen måttet stå i koronastormen. Med ansvar for kulturen – en av de aller hardest rammede næringene av regjeringenes koronatiltak, har han det siste året vært gjenstand for både takknemlighet og kritikk.
Abid Raja vil så gjerne være kulturens redningsmann, og møter stolt og smilende opp på hver pressekonferanse for å presentere siste nytt. Men selv om han har skaffet kulturbransjen krisepakker i milliardklassen, ser det ikke ut som om han klarer å gjøre bransjen fornøyd.
– Det er for stor avstand mellom det han sier og det som blir resultatet, sier en kilde til Dagens Perspektiv. – Enden på visa er at folk blir skuffet over noe som egentlig er ganske bra, fordi det gir ikke de resultatene Raja har forespeilet dem i forkant.
En annen mener det er viktig å få frem at Abid Raja faktisk har levert, og mener han skal ha ros for å ha skaffet så mye penger.
En utfordring for kulturstatsråden er at han ofte kommer tilbake med mer etter å ha møtt kritikk, og da framstår det som om han gjør det for å «redde seg selv», mener kilden, og dermed påfører han kultursektoren unødvendig stress underveis.
En som tidligere har jobbet med Raja, kategoriserer han imidlertid som en som alltid stiller høye krav til seg selv, og som til stadighet «leverer varene».
Et bilde å huske: Abid Raja tok til tårene under nøkkeloverrekkelsen i Kultur- og likestillingsdepartementet da han i januar 2020 overtok som statsråd etter Trine Skei Grande. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Dagens Perspektiv har lagt Abid Rajas lederskap under lupen. I analysen «Toppsjefen» vurderer mellom 10 og 15 personer den aktuelle toppsjefens lederskap ut fra ti kriterier, og gir poeng på en skala fra 1 til 10. Bidragsyterne – som alle er anonyme – er ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og/eller andre eksperter.
Vi har de siste ukene samlet og snakket med et bredt sammensatt panel om Rajas lederegenskaper.
Totalt får kultur- og likestillingsminister Abid Raja en totalsum på 62 av 100 mulige poeng. Det er to poeng mer enn Trond Giske fikk da han var kulturminister, men under gjennomsnittet av alle Toppsjefen-analyser, som ligger på 71 poeng etter at 69 toppsjefer er analysert.
Dette er Toppsjefen
I Dagens Perspektivs artikkelserie «Toppsjefen» har vi siden 2002 analysert norske toppsjefers lederskap. I analysen intervjues mellom 12 og 15 personer om toppsjefens lederskap. De som intervjues er nåværende og tidligere ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og andre eksperter. Bidragsyterne er anonymisert.
Hvorfor anonyme kilder? Dagens Perspektiv bruker som hovedregel åpne kilder. I serien «Toppsjefen» gjør vi et unntak for å komme bak kulissene og få fram et ærlig bilde av norske toppledere. De har stor makt i kraft av sin posisjon, og det er en del av pressens oppgave å gå dem etter i sømmene. For å ha et solid grunnlag og få fram nyanser og ulike syn, intervjuer vi et stort antall kilder med ulike perspektiver på den aktuelle lederen
Korona-preget
På grunn av hans korte tid som øverste leder i Kulturdepartementet, og koronakrisen som har preget Rajas tid som statsråd, er det flere av kildene vi har snakket med som mener vi fortsatt ikke har sett alle sidene av Raja.
– Det er vanskelig å bedømme ham som toppleder siden han kun har fungert under korona, og fordi han er sjef for et lite departement som har måtte takle en krise det ikke var forberedt til å takle, sier en kilde.
En annen peker også på at kulturministerposten sjelden har vært en særlig viktig post, og at det derfor har vært vanskelig å gjøre seg særlig positivt bemerket i rollen:
– Kulturministerjobben har alltid vært den mest tannløse ministerposten. Det finnes ingen som sitter på så svake kort. Så det er litt urettferdig å sammenligne med andre statsråder.
Typisk Raja: Kulturminister Abid Raja og Arve Tellefsen under et pressetreff på Operaen i Oslo, der Kulturdepartementet bevilger 40 millioner kroner til Ole Bull-villaen. (Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Dårlig på å takle konflikter
Høyest score får Raja på spørsmål om han er «besluttsom og kan bruke makt om nødvendig». Her får han en samlet gjennomsnittscore på 8 av 10.
Forståelsen av begrepet ‘makt’ er imidlertid et definisjonsspørsmål påpeker flere av kildene i panelet. Noen av de som står utenfor politikkens verden spør seg nemlig om Raja egentlig har reell makt. En kilde mener han ikke har det i det hele tatt, og en annen kaller Venstre et «filleparti» i regjering og tviler på Rajas påvirkningskraft. «Men han prøver fortsatt, og utøver den makten han kan».
En vi har snakket med innad i partiet har utelukkende gode ting å si om Raja, og mener Raja er den typen politiker som benytter makt for å ta nødvendige avgjørelser, og ikke en som bruker makt «bare fordi han kan».
Raja kommer dårligst ut på spørsmålet om han løser konflikter på en konstruktiv måte. Her får han en samlet gjennomsnittscore på 5 av 10 poeng.
Mange av kildene vi har snakket med trekker frem gjennomtrekken av politiske rådgivere og statssekretærer i Kulturdepartementet i løpet av den korte tiden han har vært statsråd, som en årsak til den lave scoren. Da den første statssekretæren trakk seg etter bare fem måneder i rollen, tok han samtidig et offentlig opprør med det han kalte en «politisk ukultur», og skrev i et innlegg på Facebook at han sluttet «av hensyn til egen integritet».
Det er for stor avstand mellom det han sier og det som blir resultatet
Flere av dem vi har snakke med mener Rajas dårlige konflikthåndtering også handler om måten han oppfører seg på og svarer på kritikk i media. En kilde mener Raja bruker hersketeknikker og til tider har «en horribel oppførsel» mot folk som kritiserer ham. Ifølge kilden skal han blant annet ringt og kjeftet på folk som har kritisert ham i mediene.
En annen kategoriserer Raja som nærtagende, og mener det ser ut som om konflikter sitter i lenge.
Også de som kjenner Raja godt, mener at å løse konflikter på en konstruktiv måte er et punkt han er noe svak på. En kilde innad i partiet spekulerer i om det er politikkens natur som har preget Raja. Vedkommende mente nemlig Raja ville scoret mye høyere hvis det kun var fokus på det han gjorde før han ble politiker.
En trøblete oppvekst
Da Abid Raja kom til verden 5. november 1975 fikk han ikke den beste starten på livet. Han ble nemlig født med en anorektal misdannelse. Selv beskrev han det på følgende måte da han innledetet seminar for 100 psykologer i Bergen i fjor høst:
«5. november 1975 ble en liten gutt født på Aker sykehus i Oslo. To ting gikk galt: Han hadde en slapp tommel på den ene hånden. Så hadde han ikke noe rumpehull. Litt av et sjekketriks på byen. Veldig sexy».
Raja har tidligere også vært åpen om en barndom som ble preget av vold, trusler og mobbing, og har blant annet flere opphold på barnehjem bak seg. Raja har flere ganger uttalt at han likeså godt kunne endt opp som narkoman, drapsmann eller ekstremist.
Interessen for kriminologi og juss gjorde en endring for unge Abid Raja. Og den interessen ble vekket på Foss Videregående skole. Det var etter at han startet på nytt igjen høsten 1992. Første året hoppet han av etter et halvt år for deretter å tilbringe noen måneder i foreldrenes hjemland Pakistan. Da forsto han hvor viktig det var med en utdannelse, fortalte han til Aftenposten i 2015.
Derfra gikk det bare oppover for Raja. I 1996 startet han på jusutdanningen ved Universitetet i Oslo og jobbet i perioden 2000-2002 som trainee i advokatfirmaene Schjødt, Kvale & co og Wikborg Rein. Deretter ble han advokatfullmektig i advokatfirmaet Almestad, og i 2003 fikk han det norske Oxford-stipendet som første nordmann med innvandrerbakgrunn. Her studerte han vitnepsykologi i ett år, fra 2003-2004.
Etter endte studier begynte Raja advokatkarrieren sin i advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. Her jobbet han frem til han i 2008 valgte å skifte over til offentlig beite, og ble nemndleder i Utenlandsnemda. Etter et permisjonsår hvor han jobbet som politiadvokat for Politiets utlendingsenhet, flyttet han i 2012 til New Dehli og jobbet som ambassadesekretær for visum og utlendingssaker ved den norske ambassaden.
Jeg oppfatter ham som meningssterk og tydelig. Tror ingen er i tvil om hva han mener
Fra talsmann for konservative til liberal politiker
Abid Raja på talerstolen på Litteraturhuset i Oslo i 2009, under et av flere såkalte «dialogmøter» som han tok initiativ til. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Allerede tidlig i sin karriere utmerket Raja seg som en frittalende mann som talte innvandrerens sak. I 2008 og 2010 ga han ut bøkene «Talsmann» og «Dialog» som blant annet prøver å bygge broer mellom minoritetsbefolkningen og det norske samfunnet.
I 2010 blir også Raja, sammen med Bushra Ishaq, tildelt Fritt Ords pris for sitt bidrag til å nettopp åpne for dialog mellom ungdommer, da spesielt fra minoritetsungdom.
Hans samfunnsengasjement kan faktisk spores helt tilbake til 1996. Da ble han medlem i utredningsgruppen for ordningen Senter mot etnisk diskriminering. Vi så ham også ganske tidlig som en ivrig debattant, da ofte som talsmann for norsk-pakistanere.
Siden hans første verv i 1996 har Raja latt engasjementet sitt få utløp i flere styreverv og medlemskap frem til han ble politiker på heltid.
I 2013 startet Rajas politiske karriere for fullt, da han kom inn på Stortinget for Akershus Venstre. Siden har han vært stortingsrepresentant og en av Venstres store profiler – og nå altså kultur- og likestillingsminister.
I Rajas karriere som debattant og politiker har han ofte gått hardt ut mot meningsmotstandere. Og ofte er det Frp som har vært gjenstand for kritikken. Allerede i 1999 beskyldte han Carl I. Hagen for å skape rasisme og fremmedhat blant det norske folk i en TV-sendt debatt. Dagens Frp-politikere får også gjennomgå, og Sylvi Listhaug kaller det Raja kommer med for «skittkasting». Så dårlig er Frps forhold til Abid Raja at da han ble utnevnt som statsråd kalte Listhaug det «en provokasjon mot Frp».
Abid Raja svarte på kritikken ved å trekke frem det gode samarbeidet Venstre og Frp hadde hatt i seks og et halvt år, og sa han ville «strekke ut en hånd» for å igjen få til et godt samarbeid.
Det er enten eller med ham, en elsk- eller hat-type blant folk
Ifølge ham selv er Raja nemlig veldig opptatt av å gi folk en sjanse til. I et innlegg i Morgenbladet fra 2017 takker han nettopp denne verdien for at han har havnet der han er i dag:
«Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor jeg ikke ble en taper i det norske samfunnet. Men jeg vet at den norske verdien om å gi folk en sjanse til har vært helt avgjørende for min reise, fra å være et fattig innvandrerbarn som ble slått av sin far, via barnevernet og senere talsmann for svært konservative holdninger, til en liberal norsk muslim med et privilegert liv».
Mye av hans engasjement før politikken gikk nemlig til å tale på vegne av konservative muslimer. At han derfra skulle havne i et liberalt parti som Venstre var derfor ikke gitt. I innlegget skriver han at da han i 2003 for første gang ville engasjere seg politisk og prøvde å få plass på bystyrelista til Oslo Venstre, merket han at rollen han hadde hatt som talsmann for muslimer så nylig som et halvt år tidligere, hadde gitt ham et image som ikke passet inn i et radikalt, liberalt og sekulært parti. Heldigvis for ham, fikk han «nok en gang en sjanse til». Denne gangen etter at han flyttet til Bærum og stilte til valg for Akershus Venstre i valget i 2007.
Måtte kjempe for kjærligheten og verdiene
Som liberal norsk muslim er det flere konservative verdier Raja har tatt et oppgjør med.
Da han som 19-åring traff den fire år yngre kona Nadia Ansar, måtte de holde forholdet skjult i mange år. En gutt og en jente fikk ikke lov til å tilbringe tid alene sammen i deres pakistanske hjem. Derfor dro Raja og Ansar til Oslos vestside for å møtes. En dag ble de likevel sett av en taxisjåfør som sladret til foreldrene.
Derfra måtte de på hver sin kant kjempe for kjærligheten og for å få lov til å gifte segmed hverandre. Både Raja og kona har siden den tid kjempet for økt frihet og jobbet mot æreskultur og negativ sosial kontroll.
– Alle ungdommer som opplever det Nadia og jeg gjorde, skal vite at de nå har en statsråd som vet hvordan de har det, at jeg tar dem på alvor og vet hvilken kamp de står i. Å bryte ut av den kulturelle lenken er en tøff og opprivende kamp, men det er også en nødvendig kamp, sa Raja i et intervju med Aftenposten han stilte opp i sammen med kona Nadia.
«Verdier er det Kulturdepartementet handler om», sier en av dem vi har snakket med, derfor er det viktig at kulturministeren flagger at han er verdiorientert.
De fleste kildene i panelet vårt gir Raja høy score på spørsmålet om han har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert. Også kilder i kulturbransjen mener Raja har gode holdninger i bunn, og et godt moralsk kompass. Andre mener han kan virke lite troverdig enkelte ganger, og at det er med på å trekke ned.
Har han riktig motivasjon?
Som kultur- og likestillingsminister i det som kan kalles et annerledes «år og et halvt», har dessverre verken gode holdninger eller verdier hjulpet ham i å tilfredsstille en bransje i krise.
Han har derimot prøvd, men «siste-liten-endringer», ikke store nok rammer og flere revideringer av løsninger har ført til et misfornøyd kultur-Norge.
Innad i partiet verdsettes Rajas tidligere bragder høyere enn blant dem som ser ham utenifra. På spørsmålene om han oppnår gode resultater over tid, og om han er i stand til å gjennomføre omstillinger scorer han høyt innad, mens flere utenifra først og fremst ser på det han har gjort det siste året, og derfor er mindre imponert. En kilde fra kulturbransjen mener Raja er en flink initiativtaker, men at det virker som om det er vanskelig for ham å dra det i land. I hvert fall uten bråk.
Det kan virke som om Abid Raja gjør det bedre som «Venstre-mann» enn som kulturminister.
Flere, både innad og utad setter også spørsmålstegn ved om Raja brenner nok for kulturen. En kilde innad i partiet tror for eksempel at Raja er i stand til å sparke i gang baller, men tviler mer på forankringen og motivasjonen, mens en kilde i kulturbransjen sier Raja muligens er mer opptatt av hvordan han selv kommer ut av det, enn hvordan en sak gagner ut for kulturen.
Skal vi tro en annen kilde innad i partiet er Raja derimot en «energiklump» på de områdene han er interessert i, mens energien hans reduseres kraftig på områder han ikke synes er så interessante.
Selvopptatt og selfiejaktende
Kulturminister Abid Raja var ekstra bild da han fikk møte Tom Cruise under innspillingen av «Mission: Impossible 6» i Møre og Romsdal i fjor. (Foto: Kulturdepartementet)
Flere Dagens Perspektiv har snakket med mener Raja til tider virker selvopptatt. Noen innad i partiet beskriver ham blant annet som egenrådig og sier den egenrådigheten ikke alltid er til det beste for omgivelsene. Det er flere som påpeker at Raja har en tendens til å kunne sette seg selv først, og at partiet eller saken kommer i andre rekke.
Noen av dem vi har snakket med har en oppfatning av at det er veldig viktig for Raja å bli likt og fremstå kul.
I den forbindelse er det lett å vise til Tom Cruise. I den norske insentivordningen for film, hvor filmproduksjoner søker om støtte fra den norske stat for å gjennomføre filmproduksjoner i Norge, stakk Tom Cruises film Mission Impossble 7 av med hele intensivpotten for 2021. En ordning Raja for øvrig økte med 32 millioner kroner.
Da Cruise og gjengen var i Norge for å filme til Mission Impossible 6 i fjor sommer, ble nemlig Raja gjort litt narr av i norske medier for hans begeistring over å få møte og snakke med Tom Cruise. Som den store selfietakeren Raja er, ble møtet selvfølgelig også foreviget gjennom statsrådens mobiltelefon, og Raja ble blant annet beskyldt for å sette kjendisstatus og selfie-muligheter høyest da produksjonsmidlene skulle fordeles året etter.
Det er imidlertid mulig at Tom Cruise også hadde det hyggelig under sitt møte med den norske kulturministeren. En av de vi har snakket med framhever nemlig at Raja en fyr det er morsomt å «henge med», at han er jovial og ofte får folk med seg. Vedkommende mener derimot Raja ødelegger for seg selv når han ikke alltid klarer å følge opp.
Verdier er det Kulturdepartementet handler om
Var ikke klar
Uansett hvilke motivasjoner Raja har for å gjøre det bra som kulturminister, sier en ekspert på ledelse at man må huske på at «pandemien er en heftig omstilling». Kilden mener at Raja i møte med denne har vist seg som både uredd og veldig «på». Vedkommende mener også at det virker som om Raja har gått tungt inn i feltene kultur og idrett og innhentet den nødvendige kompetansen som trengs for å være leder av Kulturdepartementet.
En annen ekspert er derimot redd Raja skjønte ting litt for sent. Blant annet mener kilden det tok litt for lang tid før Raja forsto at økonomi også er viktig for kulturfeltet. Og akkurat det at Raja fikk ansvaret for kulturøkonomien tror ikke kilden var en god idé.
– Han skulle få være kulturministeren som skulle ta kulturaspektet til et nytt etnisk nivå. Men han fikk også ansvaret for økonomien i kulturlivet, og det ble en mismatch.
Om han ikke er den rette mannen til å styre kulturøkonomien, så har de fleste vi har snakket med tro på at Raja jevnt over er en nytenkende og kreativ person, som også er en pådriver for innovasjon.
Men nok en gang er det enten eller for Raja. Mens noen mener han fortjener toppkarakter, mener for eksempel en kilde fra kulturfeltet at Raja langt ifra er god på nytenkning, kreativitet og innovasjon.
– Han har ingen gode prosjekter eller tanker om hvordan han skal utvikle kulturlivet, mener kilden, som blant annet kategoriserer barne- og ungdomsmeldingen som Raja la frem sammen med kunnskapsminister Guri Melby som «svak».
Tapte lederkamp
Nestlederen: Ledertrioen i Venstre, Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Guri Melby, i forkant av Venstres landsmøte i april i år. (Foto: Heiko Junge / NTB)
Da tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande annonserte sin avskjed fra politikken i fjor, var det klart for lederkamp i Venstre. Sammen med Sveinung Rotevatten og Guri Melby lanserte Abid Raja sitt kandidatur. I et intervju med VG i forbindelse med lanseringen sa Raja at det ikke var «et must» for han å bli leder, men at han var klar for oppgaven.
– Uansett om jeg får ledervervet eller ikke, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å gjenskape begeistring og entusiasme i hele Venstre. Mange sier at vi trenger mer begeistring og entusiasme i partiet, heldigvis er jeg fra naturens side født med gode doser av det, og jeg elsker å møte folk, sier Raja videre.
Raja ble ikke valgt som ny Venstre-leder. I stedet fortsatte han i rollen som nestleder, nå med Guri Melby i lederstolen.
Grunnen kan være at folk også innad i partiet har et slags hat eller elsk-forhold til ham. En ledelsesekspert vi har snakket med tror i tillegg at han dessverre ikke har klokskapen til å få med seg dem som i utgangspunktet ikke heier ham.
– Han har ikke evnen til å favne bredt, se mange hensyn og balansere saker og ting, sier kilden. Derfor tror ikke vedkommende Raja er en samlende nok leder.
Enkelte innad i partiet er veldig enig i Rajas egen beskrivelse av seg selv som en med mye begeistring og entusiasme, og mener han scorer høyt på spørsmålet om han skaper motivasjon og får det beste ut av medarbeiderne sine. En annen kilde fra Venstre tror derimot Raja møter på utfordringer når han skal være en leder der mange sitter tett på ham.
– Jeg tror han kan være en inspirerende hærfører, men er redd han ikke fungerer godt nok med de tettest på. Han kan godt lede en stiftelse, organisasjon eller lignende, men det er vanskeligere for ham i et politisk parti der mange sitter tett på ledelsen.
En god og samlende leder er også avhengig av at strategien deres er tydelig og at den forstås internt.
– Jeg oppfatter ham som meningssterk og tydelig. Tror ingen er i tvil om hva han mener. Men jeg synes noen ganger det kan virke som om han mener én ting den ene dagen og noe annet den neste. Jeg har likevel et inntrykk av at han er tydelig og «outspoken», sier en hodejeger.
Han fikk også ansvaret for økonomien i kulturlivet, og det ble en mismatch
Får godkjent av partifeller
Etter et vanskelig år for kulturen har det naturlig nok vært et hardt press på Abid Raja og resten av Kulturdepartementet.
– Kultur er vanskelig, og dette året her har vært ekstremsport. Og selv om det har vært en del uro sånn som det er nå, har Raja vært et friskt pust, sier en av dem vi har snakket med.
Denne uroen har også vært med på å påvirke hvorvidt Raja har bidratt til å gi Kulturdepartementet et positivt omdømme utad. Våre kilder innad i Venstre, mener alle at han gjør en god jobb for departementet, mens de som kommer fra kulturbransjen har en mer varierende oppfatning av om Raja har prestert godt nok.
– Det er enten eller med ham, en elsk- eller hat-type blant folk. Han bommer mye på kommunikasjonen, også der det ikke har vært nødvendig å gå for høyt ut på banen, sier en i kulturbransjen.
I tillegg til å møte kritikk fra feltet han prøver å hjelpe, har han også måttet forsvare løsningene og redningspakkene han har presentert overfor sine politiske motstandere. Og Abid Raja har innbitt forsvart både seg selv, kulturen og redningspakkene som er blitt presentert.
Men selv som en innbitt og engasjert redningsmann og forsvarer av norsk kultur, ender Raja opp med en gjennomsnittspoengsum på 6,5 av 10 mulige på spørsmålet om han bidrar til å gi Kulturdepartementet et positivt omdømme i offentligheten.
Kanskje er det framtoningen hans som noen har problemer med? Det tror en ledelsesekspert vi har snakket med:
– Han har denne friskheten og pågåendeheten som er en mangelvare blant politikere, og er derfor et friskt pust som «gønner» på og tør å utfordre. Men han kan fremstå litt eplekjekk. Han mener det nok godt, men for en del oppleves han nok litt sånn «meg-meg».
Stortingets høytidelige åpning den 2. oktober 2020 ble historisk annerledes på grunn av smittevernregler med færre til stede. Men det ble likevel noen selfies på Abid Raja. (Foto: Berit Roald / NTB)