– I denne typen lederroller må du ha de strategiske ferdighetene inne, du må ha faglig autoritet og du må ha relasjonelle ferdigheter, sier Jan Grund. 

Foto

Knut Petter Rønne

– Direktøren for Munchmuseet utfordrer museumsvokterne

Publisert: 28. oktober 2021 kl 09.06
Oppdatert: 28. oktober 2021 kl 13.20

Kultur er et bredere begrep enn kunst, skriver Jan Grund i boken «Styring og ledelse». «Kulturen skal nå mange og skape identitet, historieforståelse, bevaring og integritet», fortsetter han.

Det Stein Olav Henrichsen, direktør for Munchmuseet, gjør med det nye museet, er ifølge Grund å utfordre og sprenge grenser mellom kunst og kultur. 

Les også: 
Stein Olav Henrichsen, direktøren for Munchmuseet – om ledelse og den ambisiøse, strategiske planen: 
Slik jobbet direktøren for å realisere Munch-drømmen

– Jeg tolker ham som han har en bredere målsetting for museet enn en ren kunstnerisk fremvisning. Han utfordrer hva et museum skal være, og vil at alle skal føle seg velkomne. Det er saler og rom for mer enn billedkunst.

– Han utfordrer en del av disse museumsvokterne som vil at museer skal være høyverdige mausoleum for store kunstnere. Han provoserer litt. Det er spennende, men en krevende lederoppgave. Et dristig prosjekt. 

Tre nøkkelferdigheter

Jan Grund har fulgt fagfeltet ledelse innenfor helse, kultur og akademia i lang tid. Han er professor emeritus ved OsloMet, har vært professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI og rektor ved Høgskolen i Akershus. Han har bred styreerfaring, og har skrevet flere bøker om ledelse. Han har også skrevet boken «Kulturpolitikk er kunst». 

«Alle» mener noe om det nye Munchmuseet, det har vært mye kritikk og Henrichsen har hatt og har en lederrolle «midt i det offentlige ordskiftet».

For å stå i rollen og alle konfliktene, må han som leder ha et tydelig prosjekt – en tydelig visjon – og han må være flink til å kommunisere det, mener Grund. 

– I denne typen lederroller - innenfor helse, akademia og kultur - må du ha de strategiske ferdighetene inne, du må ha faglig autoritet og du må ha relasjonelle ferdigheter – være glad i mennesker – for å få med deg folk, sier han. 

Noe av kritikken mot Henrichsen da han ble ansatt, var at han ikke hadde museumsfaglig bakgrunn. Grund viser til at faglig autoritet kan bygges på andre måter, og mener at Henrichsen har klart det. I tillegg har han en personlig trygghet i rollen. 

Kommunalt styringssystem

Som leder i slike roller, må man også forstå den kommunale forvaltningslogikken, spillereglene og rammebetingelsene. Og man må forstå politikere. 

– Henrichsen utfordrer gamle oppfatninger om hva et museum skal være og har stått ved sin visjon. Han står for en utadvendt strategi, og vil bygge ned de hierarkiske strukturene i kunstlivet.

– Politikerne har på mange måter kjøpt det, og han har bygget tillit hos den øverste politiske ledelsen. Har du tillit hos politikerne, blir det også lettere å håndtere forvaltningen. Slike prosjekter må ha forankring helt i toppen, sier Grund. 

– Dette er en lederevne. Det å lede museer dreier seg om å håndtere balansens kunst. For en del år tilbake valgte to utenlandske ledere ved Nasjonalmuseet å forlate sine stillinger fordi de møtte sterk motstand.

– Henrichsen har klart den vanskelige oppgaven med å lose «Lambda» i havn samtidig som han hadde en offensiv utstillingsprofil på Tøyen, blant annet med en fantastisk Knausgård-utstilling. Henrichsen har klart å stå i stormen hele tiden.