Får du gjort det du vil?
Leder, foredragsholder og sivilingeniør Kristian Hall var igjennom en lang og tøff periode etter at han mistet faren sin som 14-åring. Han gikk inn i en dyp depresjon som varte i over et tiår, men ved hjelp av studier og anvendelse av kunnskapen han tilegnet seg ble han frisk. I boken «Glad igjen!» sammenstilte han verktøyene han har benyttet, blant annet fra positiv psykologi og kognitiv atferdsterapi. Den røde tråden i veien tilbake handlet hele tiden om handlekraft: hvordan man får ting gjort. Dette har nå blitt en ny bok, «Handlekraft», som er forfatterens femte.
– Å sette seg mål, jobbe systematisk mot dem over tid og deretter nå dem er en dypt tilfredsstillende og morsom prosess. Dette var en av de viktigste erkjennelsene jeg kom til i mitt arbeid for å bli glad igjen, sier han.
Nå ønsker han å hjelpe andre med å få et bedre og rikere liv, og ikke minst å nå sine mål.
Ansvar for milliardverdier som 30-åring
Da Kristian Hall, som 24-åring, var blitt helt frisk var han samtidig hektet på selvutvikling. Han så ingen grunn til å stoppe der, og søkte stadig nye veier for økt produktivitet.
Som 30-åring ble han innkjøpsdirektør i energiselskapet Scatec Solar, helt uten innkjøpserfaring. Læringskurven var bratt.
– Jeg lærte meg gradvis å bli mer produktiv, og i situasjonen jeg befant meg i: med ansvaret for milliardverdier og manglende fartstid innenfor fagområdet, var det naturlig å søke kunnskap hos folk som hadde denne erfaringen. Jeg lærte at man faktisk kan tilegne seg nesten hva som helst av kunnskap, dersom man har den rette motivasjonen, sier han.
Stegene mot økt handlekraft
Etter å ha blitt kvitt depresjonen, lærte Hall at vi ikke er statiske som personer. Det var et ønske om endring som drev ham til å gå dypt inn i materien, da han tok et dypdykk inn i metoder, teknikker og bøker om utvikling.
– For meg var det aldri noe mål å bli en ny Elon Musk, men jeg endte opp som leder. To av bøkene mine har jeg skrevet samtidig som jeg har innehatt direktørstillinger, forteller han.
I boken trekker Hall frem 15 steg som kan hjelpe deg med å nå målene dine. Han mener at vi i Norge kan bli bedre på spesifikt å vite hva vi vil oppnå. I tillegg skorter det på å identifisere den eller de tingene som er mest kraftfulle for å ta deg til målet ditt.
– Så må det utvikles et system som bidrar til at du kan hamre løs på målene dine over tid. Det er ikke tilstrekkelig med bare viljestyrke. Boken er et forsøk på å lage et slikt system. Grunnverktøyene er de samme, uansett virksomhet, selv om situasjonen man befinner seg i kan påvirke noe, sier han.
Livsfokuserklæring
Han anbefaler alle å starte med å skrive en livsfokuserklæring – en kort tekst på et avsnitt eller to – som beskriver hvem du er, dypest sett, og hva som skal være hovedfokuset i livet ditt.
– Det neste trinnet i prosessen er å formulere et sett med strategiske hovedmål – noe du ønsker å oppnå på et relativt overordnet nivå. I tillegg er det gøyalt å sette seg noen skikkelig hårete mål, også. Forskning viser at såkalte «strekkemål» kan bidra til til dels mye bedre resultater enn hvis målene er mindre ambisiøse, forklarer Hall.
Når du vet hva som er hovedmålene dine, og du har prioritert dem, bør disse brytes opp i delmål – og senere i gjøremål.
– En nyttig måte å gjøre dette på er å benytte såkalt baklengsplanlegging. Det er et begrep som kommer fra det militære, og der man snur kjeden av hendelser og aktiviteter på hodet for å komme frem til måter å nå målet sitt på, utdyper han.
Å være produktiv og handlekraftig dreier seg i stor grad om å kunne prioritere hardere, påpeker Hall, og anbefaler at du bruker livsfokuserklæringen som et kompass for ikke å miste hovedmålet av syne. Det må prioriteres. Hva er best, å gjøre mange oppgaver raskt, eller å gjøre de riktige oppgavene?
– Et nærmest sjokkerende lite utvalg av alle de ulike gjøremålene jeg utfører i løpet av et år, står for brorparten av resultatene mine, forteller han.
Planlegging
For å nå målene dine er planlegging en viktig del av jobben. Det er stor bredde i hva slags system ulike produktive mennesker benytter for å planlegge hverdagen sin. Derfor anbefaler Hall at du prøver deg frem for å finne det nivået på planleggingen som fungerer best for deg.
– Noen gjør det svært enkelt, og skriver ned en kort kulepunktliste for den neste dagen. Andre har forseggjorte systemer, der hver eneste time i løpet av en uke er planlagt og øremerket til en spesifikk oppgave. Jeg har lagt meg på en mellomting, men jeg har et ganske forseggjort system når man ser på helheten. Jeg starter med helikopterperspektivet på hva jeg ønsker å få gjort, og så borer jeg lenger og lenger ned i detaljene, inntil jeg kommer til gjøremålslisten og timesplanleggingen, sier han.
For å oppnå en best mulig arbeidsdag, anbefaler Hall at man gjenomfører et morgenritual. Det skal hjelpe deg med å prioritere de ulike arbeidsdagene, slik at du får maksimalt ut av dagen. Ritualet skal sette teori ut i praksis:
- Les måldokumentet
- Uttrykk takknemlighet og visualiser
- Brainstorm gjøremål
- Sorter og prioriter gjøremål
- Identifiser det aller viktigste du skal gjøre i dag
- Juster dagsplanen (med ukeplanen som utgangspunkt)
Dersom du har formulert klart hva du ønsker å oppnå, og du er villig til å jobbe systematisk og målrettet med det i lang tid, er det nesten ingenting du ikke kan få til, hevder Hall. Men du må ha nødvendig tålmodighet til å følge systemet ditt slavisk, slik at du kan oppnå resultater over tid.
– Du må vite hva du ønsker å oppnå. Start på et langsiktig og systematisk arbeid mot disse målene, ved å starte med lave ambisjoner og skalere opp innsatsen etterhvert, anbefaler han.
Nettverk
En person eller et nettverk av kontakter kan være den katalysatoren som gir arbeidet mot målene dine den nødvendige vitamininnsprøytningen. Én eller flere personer der ute har allerede nådd det målet du sikter mot. De kjenner alle fallgruvene og snarveine, forklarer Kristian Hall:
– Du bør stille deg spørsmålet om det er noen du kan kontakte som allerede har nådd målet du sikter deg mot – eller et lignende mål. Det er litt unorskt å ta kontakt med mennesker man ikke kjenner, men de av oss som gjør dette vil ha en stor fordel – nettopp fordi det er så få andre som gjør dette systematisk og regelmessig. For å finne andre som kan hjelpe deg, kan du kontakte en mentor eller et nettverk, sier han.
Målrettet arbeid kan være tungt, både fysisk og psykisk. Som ledd i jakten på måloppnåelse er det viktig å ta vare på maskineriet ditt, påpeker Hall. Han anbefaler sunn mat, trening, nok søvn og stressmestringsaktiviteter.
Beslutninger
Hall viser til psykologen Daniel Kahnemans forskning, som viser at intuisjonen vår er involvert de gangene vi treffer gale eller dårlige beslutninger. Når vi skal bestemme oss for noe som er viktig, bør vi etterprøve det intuisjonen forteller deg, men etterprøve dette gjennom å koble på litt dyp og langsom analyse, og dermed unngå dårlige valg, påpeker han.
– En måte å få til dette på er at man aldri tar viktige beslutninger på kort tid. Hvis noen ber deg bestemme deg raskt – Insister på at du må få tid til å tenke deg om. Sov på det, poengterer han.
Å tenke bedre handler også om å være dyktig på kreativ problemløsning. Hall mener at vi alle er kreative, og at kreativitet dessuten er noe som kan læres.
– Jeg tenker ikke først og fremst på den kunstneriske eller skapermessige kreativiteten. Snarere tenker jeg på evnen til å takle en utfordring ved å analysere den og finne den beste måten å håndtere den på. Kreativ problemløsning kan hjelpe oss med å ta snarveier mot målene våre, ved at vi finner nye veier dit som vi ikke hadde tenkt på før, sier han.
Ting kommer ikke alltid av seg selv, ei heller motivasjonen. Hvis du har havnet i en situasjon der arbeidshverdagen er helt pyton, er det mulig du trenger å ta et skritt tilbake og stille spørsmålet om din egen interesse av prosjektet du holder på med. Dersom du ikke er tilstrekkelig interessert i det du skal oppnå, vil det kunne bli en svært tung og langtekkelig affære å nå målet du har satt deg, advarer Hall:
– Dersom du føler at du ikke orker anbefaler jeg å gjøre et eller annet som er rettet mot målet ditt. Det trenger ikke å være mye. Men det er bedre å ha gjort noe enn ingenting. Det kan hjelpe deg å finne tilbake til hvorfor du startet med dette prosjektet, hevder han.
I dagens raske verden, med sosiale medier og uendelige distraherende elementer, blir evnen til å få dyttet disse distraksjonene viktig for å oppnå sine mål. Det handler om å jobbe systematisk over tid for å bli bedre til å konsentrere seg, mener Hall.
– Jeg har selv en veldig aktiv hjerne, som stadig søker nye retninger. Den krever nye impulser i et ustanselig tempo. Et internettsøk der, litt blafring i en bok der, litt kaffe og så videre. Mange arbeidsoppgaver, spesielt de komplekse og vanskelige, krever dyp konsentrasjon for at vi skal kunne utføre dem effektivt og på en god måte. For å oppnå dyp konsentrasjon kan du blant annet rydde vekk distraksjoner, benytte ulike systemer for å håndtere epost på en effektiv måte, lytte til musikk for å gå inn i en jobbtranse eller bruke pomodoro-teknikken (aktivitet og pause, styrt av tidsur. Du kan også trene på egenskapen det er å ignorere distraksjoner ved å benytte meditasjon over tid, anbefaler han.
Motgang
Alle opplever motgang, men den kan brukes til noe positivt, ifølge Hall. Vi vokser på motgangen, og når vi må løse et vanskelig problem, overvinne hindre eller finne ut av et dilemma, lærer vi av prosessen. Vi får en mestringsfølelse.
– Motgang kommer alltid. Det gjelder å ha en plan for hva du skal gjøre når du havner i en vanskelig situasjon. Når en av de dårlige dagene dukker opp, må du prioritere enda tøffere hva du bruker tiden din på. Gjør noe som tar deg i retning av målene dine, sier han.
Gjennom systematisk arbeid med måloppnåelse og økt produktivitet vil du identifisere sider ved deg selv som du kunne tenke deg å forbedre. Det handler om å forbedre seg, skritt for skritt, ifølge Hall.
– Årsaken til at det virker bedre å gå langsomt enn raskt frem, er at all forandring innebærer konkrete nevrologiske endringer i hjernen og nervesystemet. Denne prosessen tar tid. Tenk bare på hvor lang tid det tar å lære et nytt språk. Langsiktig endring vil alltid innebære at nye nerveceller dannes, og ikke minst at de knytter seg sammen i såkalt synapser. Det er slik vaner, egenskaper, kunnskap og minner er lagret i hjernen – gjennom kombinasjoner av nerveceller, der hver nervecelle kan være knyttet sammen med flere tusen andre nerveceller, forklarer han.
Derfor anbefaler Kristian Hall at en av de viktigste vanene du bør søke å tillegge deg er å lage et system for kontinuerlig forbedring.
