Slik trener du hukommelsen

Anne Cecilie Sjøli Bråthen er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på effekten av hukommelsestrening blant 143 friske voksne i 20- og 70-årene, og resultatene er lovende.

– Selv om vi så en større forbedring blant de yngre deltakerne, så vi en klar forbedring hos både unge og gamle.

Sjøli Bråthen forklarer at teknikken de har brukt, kalt Loci-metoden, er forholdsvis lett å lære, og at mange vil kunne forbedre hukommelsesprestasjonen sin hvis de utfordrer seg selv.

Mesteren

Foto

Oddbjørn By har ­skrevet ­flere bøker om ­hukommelse. Foto: Siri J. Egeland

Oddbjørn By har tatt hukommelsestrening på alvor. Han er norgesmester og tidligere verdensrekordholder. Verdensrekorden fikk han da han memorerte en tallrekke på 72 siffer på ett minutt og gjenkalte alt korrekt.

Siden 2005 har han arbeidet fulltid med hukommelse, men han hadde aldri et mål om at det skulle bli en karriere. Det hele begynte da han, for nesten 20 år siden, studerte historie.

– Jeg tenkte; det må jo finnes en bedre måte å lære seg pensum på, enn slik vi holder på nå?

På nettet fant han noen teknikker for å huske årstall, og det tok ikke lang tid før han og en studievenn begynte å konkurrere seg imellom. Etter hvert kom han i kontakt med en britisk hukommelsesmester, som overtalte han til å delta i VM.

Født sånn eller blitt sånn?

By har aldri tenkt at han har vært spesielt god til å huske ting. Men ungdomsskolen kan ha gitt han et forsprang. Siden han ikke turte å bruke briller, og heller ikke klarte å lese det som stod på tavlen, var han fast bestemt på å klare å huske alt det læreren sa.

– Kanskje det har hatt betydning? Jeg fikk i hvert fall god diktattrening.

Spørsmålet om hvorvidt vi er født med ulike utgangspunkt for hukommelse, vekker engasjement hos Sjøli Bråthen. Hun forteller at det er store individuelle forskjeller i kognitiv prestasjon gjennom livet, inkludert hukommelse, og at noen av disse forskjellene er relativt stabile.

– Samtidig er det også store individuelle forskjeller på hvordan dette utvikler seg gjennom livsløpet.

Det som er dumt, er at vi ikke kan bestemme selv hva vi ­ønsker å huske eller ikke

Det er normalt å se en nedgang i hukommelsesprestasjonen etter hvert som man blir eldre, men hvordan disse endringene skjer er veldig individuelt. Noen har en jevn nedgang fra midt i voksen alder, andre opprettholder en relativt stabil funksjon langt ut i sen alderdom, mens noen har en rask, mer drastisk nedgang, forklarer hun.  

– Selv om det forskes mye på hvorfor vi aldres så forskjellig, har man ikke klart å enes om en felles forståelse.

Lønner seg å glemme

Å glemme kan være forferdelig irriterende. Men det å glemme uvesentlig informasjon kan sannsynligvis beskytte hjernen mot å bli overbelastet av stadig nye inntrykk.

– Hvis vi skulle husket alle detaljer av det vi hele tiden ser og opplever, ville det mest sannsynlig gått på bekostning av den informasjonen vi faktisk trenger å lagre, påpeker Sjøli Bråthen.

Hukommelsesmesteren, Oddbjørn By, har aldri vært redd for at hjernen skal bli overbelastet. Selv ikke i forkant av konkurranser, når han trener ekstremt mye, blant annet på å memorere kortstokker og lange tallrekker, er han bekymret for at hukommelsen skal bli «full». Men han er ikke i tvil om at det er lurt å glemme, verken for dyr eller mennesker.

– Hvis ekornet ikke hadde glemt hvor det gravde ned nøttene for fire år siden, hadde det jo ikke funnet igjen fjorårets nøtter. Det som er dumt, er bare at vi ikke kan bestemme selv hva vi ønsker å huske eller ikke.

«Ute av syne, ute av sinn»

– Glemmer du like mye som oss andre i hverdagen?

– Jeg bruker det klassiske trikset med å ha ting på faste plasser, for eksempel bilnøklene. For selv om jeg kan huske godt, ønsker jeg å ha mindre å huske på. Jeg glemmer nok betraktelig mindre enn andre, men det er mye på grunn av vaner.

Selv om jeg kan huske godt, ønsker jeg å ha mindre å huske på

By forklarer at husketeknikker er noe man «slår på», men at det likevel oppstår en del positive bieffekter når man trener så mye som han. Blant annet at man blir mer bevisst; han legger aldri fra seg hanskene på setet ved siden av i bussen, men plasserer dem i sin egen jakkelomme.

– Hjernen fungerer ofte etter prinsippet om «ute av syne, ute av sinn» – og det prøver jeg bevisst å motvirke. For når man trener såpass mye som det jeg gjør, innser man at ingen kan huske alt. Derfor må man heller skape gode rutiner og ta i bruk nyttige grep i hverdagen.

Glemselens grobunn

En annen lærdom By har tatt med seg fra hukommelseskonkurranser, er at man husker det man repeterer – på godt og vondt. I møte med negative livshendelser, tror han derfor at man bør skrive det ned og bli ferdig med det.

– Det man tenker ofte på, vil styrke seg i hukommelsen, slik at man ikke får glemt det.

Vonde opplevelser er gjerne vanskelig å skyve bort. Det kan føles umulig å la være å tenke på det. Men nettopp derfor – fordi minnene forsterkes når man stadig tenker på det – er By tilhenger av å få snakket om det som er vanskelig eller få det ned på papir, og ikke ta det opp igjen senere.

– Enkelte mener det blir fortrengning, men jeg tenker at det man egentlig gjør, er å droppe repetisjonsaspektet. Dropper man det, vil glemselen få større grobunn.

Nesten som kondisjonstrening

Foto

Forsker Anne Cecilie Sjøli Bråthen mener det aldri er for sent å begynne å trene hukommelsen – tvert imot! Foto: Svein Milde, Universitetet i Oslo (UiO)

– Når bør man begynne å trene hukommelsen?

– «Now is as good as any!», svarer Sjøli Bråthen umiddelbart.

Selv om hjernen er mer åpen for endringer som ung, ser man hjerne- og hukommelsesendringer også blant eldre. Derfor er det ingen grunn til å tro at det er for sent å trene – tvert imot.

– Men er det som med kondisjon, at treningen må holdes ved like, eller er effekten av hukommelsestrening mer varig?

– Jeg tror at det har noen likhetstrekk med kondisjon. Det finnes nok heller ingen «quick fix» til bedre hukommelse.

Både Sjøli Bråthen og andre forskere, har pekt på at de positive endringene man ser i hjernen etter hukommelsestrening kan gå raskt tilbake. Dette tyder på at det lønner seg å trene jevnlig hvis man ønsker å opprettholde effekten.

– Hvor lenge man kan opprettholde effekten, er riktignok individuelt. Men vi vet ikke nok om dette enda. Så det beste er å fortsette å utfordre seg selv!

Begynn tidlig!

Oddbjørn By er opptatt av at unge lærer seg husketeknikker tidlig.

– Dette er spesielt nyttig fra man er rundt 12 år.

By mener systemet er lagt opp slik at man må ha en grad for å få en jobb, og at man bør ha en jobb for å kunne ha et greit liv. Samtidig er eksamen redusert til en hukommelsestest. For å lykkes, spesielt med den voldsomme testingen i skolen, mener han derfor at unge bør lære seg husketeknikker tidlig, slik at de ikke ramler utenfor.

– Generelt er det også et voldsomt hukommelsespress i dag. Et unaturlig stort press. Nesten sånn at man gir opp uten å prøve.

Det finnes nok ingen «quick fix» til bedre hukommelse

Hvis man sammenligner vår generasjon med oldeforeldrene våre, synes By at forskjellen er enorm. De hadde for eksempel ingen kontonumre eller passord de måtte huske. Og kanskje trengte de bare å huske 50 navn totalt gjennom livet.

– I dagens samfunn er husketrening lurt å drive med, fordi det gir et rikere liv.

For studenten vil det å lære seg presentasjonen utenat imponere læreren, bryllupstalen vil føles mer personlig om man snakker fritt fra manus, og politikerne vil få mer sympati blant velgerne hvis de klarer å huske navnet på dem de har hilst på en gang tidligere, tror By.

Diabetes type 3?

At eldre lærer seg slike teknikker, tror han derimot ikke er like viktig. Han er tilhenger av biolog Iver Mysterud sin teori om at demens sannsynligvis er en livsstilssykdom.

– Demens er en slags diabetes type 3. Det er nok få som får det på grunn av manglende hjernetrim.

Ifølge denne teorien, kan et for høyt inntak av karbohydrater føre til at leveren slutter å produsere ketoner, som er et viktig drivstoff for hjernen. I så fall vil det å betraktelig redusere inntaket av karbohydrater, kunne ha langt bedre effekt enn hukommelsestrening.

– Demens er som en båt som er lekk; lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold har laget store hull, mens mangel på hjernetrim bare er et lite hull.

Men når man blir pensjonist, blir de fleste av oss gradvis mer passive. By forklarer at hjernebarken etter hvert vil bli tynnere, slik at det oppstår en gradvis kognitiv svekkelse.

– Og da er det helt klart at husketeknikker er veldig god trening for å reversere eller hindre en slik negativ utvikling.  

Bakover og fremover

Når Oddbjørn By trener til konkurranser, trener han på å hente frem ting innen ganske kort tid. Likevel bruker han langtidshukommelsen ved å plassere det som skal huskes i kjente omgivelser.

– Vil effekten av hukommelsestrening også føre til bedre langtidshukommelse?

Til en viss grad, opplever hukommelsesmesteren.

– Men jeg tror det handler mest om bevissthet – at jeg er bevisst på hva som må til for å bevare minnene.

Konkurransene har hjulpet han til å innse at man må mimre for å huske. Derfor sørger han for å sette av tid til å tenke tilbake på eller prate om positive minner.

Sjøli Bråthen presiserer at både kort- og langtidshukommelse er viktig i vårt daglige liv, og at det også forskes mye på langtidshukommelse. Det forskes derimot mindre på det vi kaller prospektiv hukommelse, eller fremtidshukommelsen. Den handler om å huske at vi skal gjøre noe i fremtiden, altså det å huske å huske, for eksempel at man skal til legen neste onsdag.

– Den hukommelsen er vi veldig avhengig av, og den påvirkes også av aldringsprosessen. Dette er noe av det vi har begynt å forske på nå, og som vi er veldig nysgjerrige på!

Teknologiens skyggesider

– Er det tendenser i dagens samfunn som kan bidra til enten redusert eller økt hukommelse?

– Et typisk eksempel er hvor viktig mobiltelefonen har blitt i hverdagen. Den sparer oss for å måtte utfordre hukommelsen, men derfor på et vis også trene den. Siden vi for eksempel lagrer telefonnumre og annen informasjon på den, utfordrer vi ikke hukommelsen slik vi gjorde før, tenker Sjøli Bråthen.

Ifølge By, har digitaliseringen satt bremser for hjernetrim. Han synes det er skummelt at vi ikke lenger titter ut av vinduet når vi sitter på bussen eller lesesalen, men heller stirrer i mobilen.

– Hvor har det blitt av dagdrømming?

Det å forestille seg ting – visualisering – er viktig for hukommelsen. By mener derfor at en treningssak vil være å legge bort mobilen og heller dagdrømme.

– Det høres ikke ut som trening, men det gir trening for hukommelsen!

Tilbake til det antikke

By er også pessimistisk med tanke på skolens innføring av data. Han er bekymret for om skoleverket går i feil retning på dette området.

– Jeg er tilhenger av det antikke; historiefortelling og husketeknikker. Det er de grunnleggende, urgamle måtene mennesker har tilegnet og formidlet kunnskap på.

Drømmen hans er at skolevesenet finner tilbake til de antikke røttene. For eksempel er det slik at det som skjer visuelt eller det vi skriver for hånd, sitter bedre i hukommelsen.

Det største problemet i skolen mener han imidlertid er pensumstørrelsen. Han sammenlignet sitt tidligere pensum i Historie med pensumet til faren, og pensum har blitt mye større nå. Likevel kan faren mye mer historie enn han.

– Det blir litt sånn at mange gir opp fordi det føles for voldsomt. Jeg er sikker på at man kunne lært eller husket mye mer – hvis pensum var mindre.

Man må pushe seg selv litt ekstra for å bli bedre på ­hukommelse

Hva kan du gjøre?

Sjøli Bråthen kan ikke få understreket nok at man er nødt til å utfordre seg selv hvis man skal oppnå endring.

– På samme måte som med fysisk trening, må man pushe seg selv litt ekstra for å bli bedre på hukommelse.  

Hun forteller at det er enkelt å øve på dette i hverdagen. For eksempel kan man prøve å bruke telefonen sjeldnere når man skal huske noe, det være seg handlelister, telefonnumre eller adresser.

– Vi vet ikke hvor mye slike ting hjelper den enkelte, men at å utfordre seg selv kan være positivt – det vet vi!

Samtidig gledes hun over at det har blitt mer oppmerksomhet rundt hukommelsestrening og hva vi kan gjøre for å opprettholde en god hukommelse.

– Å skape bevissthet rundt dette vil jeg tro er veldig positivt.