Bjarne Holst feires med utstilling på 71 grader nord
Den 14. mars, på dagen 79 år siden han ble født i Honningsvåg, åpnet Bjarne Holst Galleri Nordkapp utstilling over Bjarne Holst (1944–1993), et galleri av stiftelsen Bjarne Holst Venner. Malerier, tegninger, plakater, bøker, som barneboka Fuglen som mistet en vinge, LP-plater, kataloger og personlige ting utlånt av private og av hans tidligere samboer gjennom 20 år, Egon Brückner, som er med i utstillingen.
Siden 2016 har stiftelsen Bjarne Holst Galleri arrangert flere utstillinger, som «Brødre i ånden» med bilder av Bjarne Holst og Kåre Kivijärvi i Nordkappmuseet.
Den nye utstillingen, kalt «Momenter fra et kunstnerliv», ble åpnet av Marit Tjernstad, styreleder i Bjarne Holst Galleri Nordkapp. Utstillingen markerer at det er 30 år siden Bjarne Holst levde og det er private bilder som gjør slike utstillinger mulig.
– Han var også en poet, musiker, barnebokforfatter og filmskaper sammen med Knut Erik Jensen – ja, som Knut Erik sier: Han var en multikunstner, sa styreleder Marit Tjernstad under åpningen.
Da Bjarne Holst ble utstilt på Nordnorsk Museum i Tromsø i 2003 spurte NRK under overskriften «Unik kunstner feires» hvorfor Bjarne Holst ikke var så kjent.
– Han var finnmarking, og hadde han ikke kommet fra Finnmark, hadde han kommet fra et sinnssykeasyl. Det er et evig, kontinuerlig sinnssykeasyl å komme fra kyst-Finnmark, og det er dét Holst gir uttrykk for, slik jeg ser det. Derfor har det aldri egentlig blitt forstått, det han har gjort, ikke en gang i Troms eller Nordland, svarte filmskaper Knut Erik Jensen.
Tidlige år
I 1970 stilte Bjarne Holst for første gang ut på Høstutstillingen. Et av bildene «En slutt. 1970» beskrives som «rørende vakkert og samtidig tragisk». Felles for bildene hans er at de er symbolmettede og lett å la seg fascinere av.
Etter en kort studieperiode ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole i Oslo, dro Bjarne Holst til Wien. Han møtte Knut Faldbakken på slutten av 60-tallet sammen med Kåre Kivijärvi, og det er Bjarne Holst som har illustrert omslaget på romanen Insektsommer, en bok som skal ha har hjulpet tusenvis av norske tenåringer gjennom puberteten, om man skal tro Gateavisa. Et av bildene, utstilt på den videregående skolen, fikk fort tilnavnet «runkebildet», en sort mann i kvinneundertøy plassert mellom to dører – eller mellom to kjønnsidentiteter.
Det er som om 2023 slår armene ut og ønsker Bjarne Holst velkommen.
I 1973 flyttet han til Hamburg, hvor han ble boende til 1978.
Bilder fra 1970–1974 viser menn i dresser med nitid tegnede fiskebensmønstre og dominerende slips som symboliserte mennesker som er blitt i ett med sine roller. I dette tidsrommet malte han også bilder som karikerte prester og kirkelige ritualer. En rekke arbeider skildret forskjellige sider av kjønnslivet. Særlig har han vært opptatt av de gruppene som faller utenfor det godtatte kjønnsrollemønster og har på en nærgående måte malt homoseksuelle og transvestitter.
Etter tilbakekomsten til Norge i 1978 søkte han tilbake til naturen. Et tema man også finner hos den samtidige samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää, også kjent som Áillohaš, er at han i bildet kan sette inn gjenstander som kontrast. Disse slår betrakteren som et tegn på menneskenes tilstedeværelse i den uberørte naturen. Hos Valkeapää ser man også fugler, men Holsts fugler kan både være vakre, som måkene på vei ut i «Gule fugler» 1987, eller ha menneskefigur. Fuglene opptrer også i barneboken Fuglen som mistet en vinge, oppført lokalt som figurteater av Randi Stenmark, som trolig drev verdens nordligste figurteatergruppe. Medvirkende var broren Trond Holst og kunstneren Bente Brochmann.
Kunstnermiljø i nord
Både fotografen Kåre Kivijärvi, filmskaperen Knut Erik Jensen, emeritus og redaktør Knut Bjørn Lindkvist og Bjarne Holst var aktive i kunstnermiljøet etablert rundt kafe Aquarius i Honningsvåg. På NRK finnes en liten dokumentar ved navn «Restaurant Aquarius» om miljøet rundt dette med det kjente lydsporet «Aquarius / Let the Sunshine In» fra musikalen «Hair».
«Kunst har ingenting med pengeverdi å gjøre», er en av uttalelsene fra de sjarmerende ungdommene som påtok seg oppgaven å drive et møtested for lokalbefolkningen; restaurant, utstilling og et litterært magasin «Liigtaarnen».
Tidsskriftet ble til i et miljø som speilet 1970-tallet. Redaktøren av det litterære magasinet var Knut Bjørn Lindkvist, tidligere styreleder i Bjarne Holst Galleri Nordkapp og billedredaktør var filmregissøren Knut Erik Jensen. Navnet skulle mest av alt fungere som en torn i baken på «borgerskapet», forteller Knut Bjørn Lindkvist i Årbok for Nordkapp 2017. Her kan man også få den dramatiske historien om forsvunnede Munch-malerier, funnet igjen på kaia i Honningsvåg. Hele historien må man nesten få av de lokale deltakerne, som er i 80-åra i dag.
Det nær sagt blomstret av kultur i det kalde nord. Det lokale initiativet startet som ungdommelig mot, eller overmot, får man vite gjennom NRK-dokumentaren av fotograf og forfatter Magnar Mikkelsen og Agneta Ekman.
Magnar Mikkelsen var en av initiativtakerne til Nordnorsk Forfatterlag i 1972. I 1997 fikk han «Språklig samlings litteraturpris» og skulle senere skrive boka «Masi-Norge». En annen av deltakerne, Leif Gabrielsen, har arbeidet som fotograf for Klassekampen og NRK og er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet. Man kan se et av hans historisk interessante bilder av den første telefonkiosken i Honningsvåg her.
Og til tross for at kunst som pengeverdi ikke var drivkraften fortalte Bjarne Holst selv at han startet sin kunstnerkarriere rundt fem år gammel med å selge bilder.
Poesien er tilstedeværende
Bjarne Holsts produksjon er stor og mangfoldig, og spesielt hans omtanke for de utstøtte manifesterer seg i flere verk – og da skal man ha i minnet at homofili var straffbart helt frem til 1972, da paragraf 213 ble opphevet. Det er en poetisk, men også marerittaktig skildring av menneske og natur i Holsts bilder.
Det er ingen tvil om at dette er en generasjon man bør lytte nøye til. Neste år er det 80-årsjubileum og en større markering.
Jeg håper jo at jeg aldri skal kunne tas til inntekt for generell borgerlig fred og ro. Men rullestein og hav har jeg levd med hele mitt liv, og nå er jeg blitt så gammel at jeg våger å bruke disse elementene uten dårlig samvittighet, sa Bjarne Holst til Ny Tid i 1987.
Et av bildene, «Ved fjorden» fra 1989, viser dette. Ro og uro, kan være stikkord for opplevelsen av Bjarne Holst.
Utstillingen er et samarbeid med Nordkappmuseet Og åpen til 27. april, men skal man ikke så langt nord i vår, vises det til Facebooksiden Bjarne Holst Galleri Nordkapp, der også flere private har lagt ut sine bilder.