Foto

Den skotske kunstneren Katie Paterson har fra mai til oktober sin første separatutstilling i Norge. Foto: Giorgia Polizzi

Snart klar med sin første separatutstilling i Norge

Publisert: 20. mai 2022 kl 08.42
Oppdatert: 20. mai 2022 kl 10.19

Fem nye kunstverk vil bli presentert under utstillingen, som åpner på Galleri F 15 på Jeløya i Moss 28. mai og henger til 5. oktober.

Foto

Verket «Evergreen» (2022) – «Eviggrønn» – er en studie av natur i tid og rom, og viser planter som ikke lenger finnes. Katie Paterson lot seg inspirere av den engelske Arts and Crafts-bevegelsens, og ga utryddede planter evig liv i dette håndbroderte kunstverket. Foto: Galleri F 15

Samlet viser «Eviggrønn» over 20 verk som spenner fra 2007 til i dag og som omhandler tid, natur, menneskeliv og kosmos. Utstillingstittelen er hentet fra et av de nye kunstverkene, og refererer ifølge galleriet til planter som beholder grønne blader hele året – noe som «vekker tanker om vitalitet og optimisme, men også en sorg ved tanken over alt som er, eller snart kan være, tapt».

Det loves også lys som ligner måneskinn, dufter av den første og siste skogen på jorden, høre lyden av Beethovens «Måneskinnsonaten» sendt via morse fra jorden til månens overflate og deretter tilbake til jorden, samt utforske hver utdødd blomstrende plante i et tekstilt broderi, heter det i omtalen.

Står bak Framtidsbiblioteket

Katie Paterson (f. 1981) regnes som en av de ledende kunstnerne i sin generasjon som arbeider i sjiktet mellom kunst og vitenskap. I samarbeid med forskere fra hele verden skaper hun poetiske kunstverk, der menneskets plass på jorden settes i sammenheng med geologisk tid og naturens endring.

Foto

I Katie Patersons verk «Endling» (2021) er fossiliserte rester, i et spenn fra fem milliarder år gammelt førsolstøv til støv fra Ginkgo-trær som overlevde bombeangrepene i Hiroshima, blandet til vannfarger og malt opp i en sirkel med hundre seksjoner. Foto: Galleri F 15

Paterson er også kunstneren bak hundreårskunstverket Framtidsbiblioteket i Oslo, som Bjørvika Utvikling står bak og der 100 forfattere årlig skal bidra. Hver tekst forsegles i en skuff av glass i Future Library-rommet i Deichman Bjørvika, mens skogen i Nordmarka gror og skal bli til papiret som bokantologien trykkes på i 2114.