– Hvert enkelt verk er ren miljøgift
Den energikrevende teknologien bak kryptokunst har fått mye kritikk for å være en klimaversting. NFT-er, Non Fungible Tokens, bygger på samme blokkjedeteknikk som kryptovalutaer som for eksempel Bitcoin. Det krever ekstremt mye energi for å ta dem frem.
Ifølge New York Times fører en gjennomsnittlig NFT til 200 kilo karbonutslipp. InHabitat anslår at en enkelt transaksjon bruker nesten 50 kWh, noe som tilsvarer over et dagsforbruk i en gjennomsnittlig norsk husholdning. Professor Erik Agrell mener hver transaksjon bruker mer:
– Blokkjeden distribueres i mange kopier over et globalt datanettverk. I dette nettverket sitter millioner av datamaskiner organisert i enorme datahaller som gjør krevende beregninger. De nettverkene konsumerer mye energi, sa Agrell nylig til SVT.
Selv om NFT-handelen ofte skjer med kryptovalutaen Ethereum, som ikke er like energislukende som Bitcoin, kreves likevel store mengder energi.
Nøyaktig hvor mye energi NFT-handelen forbruker, kan være vanskelig å si. Agrell har likevel gjort et anslag for SVT og beregnet at NFT-bransjen som helhet forbruker mellom to og tre terawattimer per år.
– Det er dobbelt så mye som all solerenergi som produseres i Sverige, eller ti ganger så mye som alle svenske elbiler forbruker. Det selges rundt 30 millioner NFT-er på et år. Det blir knapt 100 kWh per NFT-transaksjon. Det er mer energi enn om man har på ovnen uavbrutt i en uke, da går det med 80 kWh, ifølge eksperten.
Mener det ødelegger digital kunst
En kunstner som ikke har kastet seg på NFT-trenden, er illustratør Rikke Jansen, som jevlig blir spurt om ikke hun skal begynne med det.
– Folk skjønner ikke hva det betyr når vi sier «dette er dårlig for miljøet». Én vellykket NFT-kunstner kan stå for like mye utslipp som over 1000 amerikanere eller over 200 oljeeksporterende nordmenn ved å klikke rundt i en browser og selge «bullshit», sier hun til KulturPlot.
Hun jobber mye med digital kunst og mener NFT-er er ødeleggende for den digitale kunsten.
– Det er ekstremt dårlig for miljøet, støtter en hyperkapitalistisk modell uten regulering og har ødelagt det digitale kunstnersamfunnet.
– Den digitale kunstverdenen opplever mye mer kunsttyveri nå enn før, som føles litt motsatt, ikke sant, for NFT-er skulle jo fikse dette, sier hun, og legger til:
– Men nei, hvem som helst kan «minte» hva som helst, så det er bare å stjele i vei!
Flere medier har skrevet om kunst som har blitt stjålet og solgt som NFT-er. Instagram-kunsteren Qinni skal ha fått verkene sine stjålet og mintet som NFT-er etter at hun døde, forteller Jansen.
– Men som vi vet kan man ikke fjerne noe fra blokkjeden etter at det har blitt plassert der.
Kunst og spekulasjon
– Det at de digitale aktivitetene våre allerede har et veldig tungt karbonavtrykk gjør det ikke legitimt bare å trekke på skuldrene og si at vi dermed også kan gå inn for en form for kunstproduksjon hvor opprettelsen av hvert enkelt verk er ren miljøgift, sier Ina Blom, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
Hun har tidligere uttalt overfor KulturPlot at hun mener spekulasjon er det som er den egentlige kunsten for NFT-entusiaster:
– NFT-fokuset på unikt eierskap bare forsterker den spekulasjonsøkonomien som preger billedkunstfeltet – i motsetning til masseprodusert musikk, film og litteratur – og er en arkaisme av verste sort. Det står i skarp motsetning til muligheten for deling, som er et av de bedre aspektene ved digitale nettverk og selve kjernen i alle estetiske opplevelser.
Hun mener at kryptokunsten ser ut til å tjene interessene til samlerne mer enn til kunstnere.
En annen kunstner som ikke har begynt med kryptokunst, er den ellers evig utforskende performanceartisten Marina Abramovic, som nylig sa til The Guardian at hun blir «spurt hver dag».
– Jeg elsker alt nytt, jeg er nysgjerrig. Men med dette mediet ser jeg ingen gode ideer, ikke godt innhold. Jeg ser bare at alle snakker om hvor mye penger du kan tjene.