Hva er egentlig fremtiden for kryptokunst?

­11. mars i år ble JPEG-filen «Everydays: the First 5000 Days» solgt for 590 millioner kroner. Verket eksisterer ikke fysisk, det kan bare oppleves på en skjerm. Og hvem som helst har tilgang til det.

Det var den amerikanske kunstneren Mike Winkelmann, bedre kjent som Beeple, som stod bak verket. I 2007 begynte han daglig å sette sammen et lite, digitalt kunstverk. I begynnelsen var det gjerne forholdsvis enkle skisser, men etter hvert ble det mer avanserte verk, som blant annet kunne fungere som en kommentar til en dagsaktuell hendelse.

Dette resulterte i 5000 små verk, som ble satt sammen til en collage. Deretter havnet det hos det tradisjonelle auksjonshuset Christie’s Auction House med en utropspris på godt under tusen kroner. Verket ble riktignok solgt for langt mer.

Siden har NFT-kunst, som er salg av eierskap til digital kunst, tatt av, kunne KulturPlot avsløre i januar. 

Møtt veggen?

Nå melder Aftenposten at verdiene på NFT-ene går ned. I juli viste tall fra nettstedet Cryptoslam at den daglige omsetningen av NFT-er hadde falt med 99 prosent fra toppen i januar i år til bunnen i juli. Den gjennomsnittlige prisen for en NFT har falt med 94 prosent.

– Prisene på disse NFT-ene er bygget på momentum, ikke reell verdi. Alt som er bygget på momentum gjennom promotering via kjendiser og FOMO (fear of missing out) dør like fort som det er bygget opp, sier partner Edmund Young i konsulentbyrået Celebrus Advisory til nettavisen The Edge Markets.

Uttalelsen kom i en artikkel med tittelen «Many are hurt by NFT crash, but no one is telling».

Melgaard satset

I januar skrev KulturPlot om kunstneren Bjarne Melgaards satsing på kryptokunst.

NFT AS og kurator Sam Farao inngikk da et samarbeid med Kaupang Krypto for å senke barrieren for kjøp av 1122 verk i Bjarne Melgaards første kryptokunstsamling «The Lightbulb Man».

– Lightbulb Man er en del av den digitale kunstrevolusjonen. Gjennom Kaupang Krypto blir det tryggere og enklere for folk å bli eiere av verkene, sa Sam Farao, daglig leder i NFT AS den gangen. Han ønsket å bruke Kaupang Concierge-konseptet i gjennomføringen av handelen.

Foto

NFT AS og kurator Sam Farao inngår samarbeid med Kaupang Krypto for å senke barrieren for kjøp av 1122 verk i Bjarne Melgaards første kryptokunstsamling «The Lightbulb Man». Foto: Morten Qvale.

Kaupang Concierge ble lansert i desember 2021 for å gi kundene en førsteklasses handelsopplevelse tilknyttet NFTer av høy verdi.

Et viktig kunstnerisk element i «The Lightbulb Man» var at kjøperne kunne gi navn til Melgaard-kunstverket sitt.

– Til nå har alle mine verk vært merket «Uten tittel». Det er en viktig del av demokratiseringen av NFT- kunstverket at folk får delta aktivt i mine verk og nå får gitt sitt verk sin tolkning, sa Bjarne Melgaard.

Økonomene har ulike syn

Økonomene som Aftenposten har snakket med, er ikke helt enige om NFT-ers verdi i fremtiden. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, som er mer enn gjennomsnittlig interessert i NFT-er og kryptoteknologi, anbefaler dem ikke som investeringsobjekter. Han har imidlertid på tro på at firmaer i kulturbransjen kan ha noe å hente på NFT-feltet. 

Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i Sparebank 1, og har engasjert seg sterkt i NFT-feltet. Han er mer positiv.

– Selv om vi nå er inne i en kald kryptovinter, tror jeg vi kommer til å ende opp med å se på NFT-er og blokkjedeteknologi som en form for hamskifte. De gjør det mulig å gi tilgang til og bevise nye former for digitalt eierskap. Vi ser for oss et vell av bruksområder, sier han til Aftenposten.

Søberg mener at det siste året vært dypt fascinerende, for eksempel siden enkelte NFT-prosjekter har lokket og trukket til seg kjendiser. Det har medført et folkelig gjennombrudd og en ny forståelse for blokkjedeteknologien.

– For første gang har folk fått en følelse av at blokkjeden er noe de kan forholde seg til, sier han til avisen.