Fengselskunst: Alle har arr med en historie
En installasjon med 50 søyler. På hver søyle er arr gjengitt som avstøpninger i betong. Selve arrene er fylt med pulveriserte roseblader. Ved å skanne en QR-kode får man tilgang til fortellingene som blir formidlet som dikt, sanger, fortellinger eller kortfilmer.
Dette er utstillingen «ARR» som går av stabelen på Støperiet i Tønsberg 9.-10. september. Fortellerne er personer som er eller har vært i fengsel. De formidler sine historier via en installasjon i rommet. Noen av fortellerne stiller med ferdigproduserte verk, mens andre fortellinger er bearbeidet av kunstnere innen ulike kunstformer.
Internasjonalt prosjekt
– Vi har 50 bidragsytere til «ARR», men kunstprosjektet er internasjonalt og er i samarbeid med Mountjoy Prison i Irland, som er co-partner i prosjektet, og Chichiri Prison i Malawi som er vårt «vennefengsel». Innsatte og tidligere innsatte fra disse fengslene deltar også, forteller Linn Mathisen.
Hun er lærer i Opplæring innenfor kriminalomsorgen ved Færder videregående skole og leder for prosjektet. Sammen med kunstnerisk ansvarlig Kin Wessel og internasjonalt ansvarlig Anne Oline Granløv danner de prosjektgruppen i «ARR».
Vi ble forbløffet over den sterke motivasjonen deltakerne viste, og ikke minst av resultatene de oppnådde
På Færder videregående skole har de avdeling for opplæring i kriminalomsorgen. Fengselsundervisningen strekker seg fra språkopplæring til doktorgrad, og elevene er innsatte i alle aldre, fra 18 til 70 år. I undervisningen er det også rom for å drive med kunst og håndverk.
Kriminalomsorgen er skolens nærmeste samarbeidspartner, og arbeidsdriften ved to av fengslene har bistått med å produsere romelementene på utstillingen.
Sterk motivasjon
Mathisen forteller at forprosjektet til «ARR» ble startet på Færder videregående skole i 2009.
– To lærere startet opp et tverrfaglig prosjekt, med arr som tema. Vi ble forbløffet over den sterke motivasjonen deltakerne viste, og ikke minst av resultatene de oppnådde. Vi skjønte at prosjektet var liv laga og søkte midler gjennom Norsk kulturfond og andre støtteordninger, utdyper hun.
– Hvorfor er denne utstillingen så viktig?
– Det er tosidig. Som prosjekt kan det være en inngang for deltakerne til økt kreativitet og en ny utdanningsvei. Men det er også viktig fordi de innsatte får komme til orde. Det får de nemlig ikke muligheten til i så mange andre sammenhenger. Her vises mennesket, som kan få fortalt sin historie. Det handler om menneskeverd og likeverd. Dessuten har alle mennesker arr – det er allmenngyldig, forklarer Mathisen.
De innsatte har vært involvert hele veien. De har kommet med idéer og har laget søylene i utstillingen. Noen av de innsatte ønsker også å stå frem med navn og bilde i forbindelse med utstillingen.
– Det har de valgt selv, sier Mathisen.
Ta med smarttelefon og høretelefoner
For å få med deg mer om de innsattes historier enn det selve kunsten forteller, må du ta med deg smarttelefon og høretelefoner. Ved å skanne en QR-kode får du tilgang til de innsattes fortellinger. Disse blir formidlet i ulike former, som i dikt, sanger, fortellinger eller kortfilmer.
Det blir også musikk og scenekunst under utstillingen. Forestillingen «Silent Songs» inneholder manus og regi som er basert på de innsattes fortellinger samt musikk som er spesialkomponert for utstillingen.
– Hvilke planer har dere videre for prosjektet?
– Vi jobber med å sette opp flere utstillinger i andre gallerier og fengsler. Dessuten skal utstillingen til Irland, avslutter Linn Mathisen.
I forbindelse med utvikling av installasjonen, og i gjennomføringen av kunstutstillingen, har følgende kunstnere bidratt: Dan Heide, Steinar Thorsen, Jorunn Lullau, Terje Johannesen, Kin Wessel og Kurt Aust.