100 kunstnere har signert opprop som krever gransking av Nasjonalmuseet

I juni 2019 inngikk Nasjonalmuseet en samarbeidsavtale om kunst med Fredriksen-familien, som har fått mye oppmerksomhet og mottatt kraftig kritikk fra flere hold.

Norges museumsforbund og Norsk ICOM mente blant annet at Fredriksen-søstrene hadde kjøpt seg en tilgang til et offentlig museum i et omfang som «mangler sidestykke i norsk kunsthistorie», ifølge Aftenposten.

Avtalen går ut på at 700 kvadratmeter av det påkostede signalbygget er reservert for Fredriksen-familiens egen kunstsamling – en samling museet skal bidra til å bygge opp.

Varigheten er på ti år, og verdien er på flere hundre millioner kroner.

Ber kulturministeren gripe inn

I forbindelse med åpningen av Nasjonalmuseet denne uka, har over 100 personer i det norske kunstfeltet, blant dem kuratorer og kunstnere, signert et opprop som tar til orde for at museet må trekke seg fra avtalen med Fredriksen-familien.

Foto

Over 100 kunstnere krever at kulturministeren gransker Nasjonalmuseets avtale med Cecilie og Kathrine Fredriksen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

I oppropet er det brukt sterke ord om «hykleri» og «kortsynthet» om samarbeidet. De krever at kulturministeren gransker avtalen.

– Nasjonalmuseet er i ferd med å skade sin egen faglige integritet gjennom avtalen med Fredriksen-familien, sier kunstner Nikhil Vettukattil til Klassekampen, som sammen med kollegene Kajsa Dahlberg, Sille Storihle og Knut Åsdam, står bak oppropet.

– Det er utrolig naivt av Nasjonalmuseet å inngå en slik avtale. Ved å stille en sentral plass i museet til Fredriksen-samlingen, bidrar de samtidig til å øke markedsverdien på kunstverkene. Samtidig er dette en samling de bare har på lån, sier Sille Storihle.

– Vi er ikke mot at det finnes private penger i kulturlivet. Det vi reagerer på, er samarbeidet med Fredriksen-familien, som vi mener har en formue med et problematisk opphav, sier Knut Åsdam.

Omtaler saken som «kjempealvorlig»

I oppropet blir det blant annet pekt på at Fredriksens selskaper har drevet forretninger i land med autoritære regimer, og det trekkes fram at reder John Fredriksen i 2015 ble tildelt den russiske vennskapsmedaljen.

– Det at Nasjonalmuseet hyller ukrainske kunstnere samtidig som de samarbeider med Fredriksen-familien, viser vel at hykleri ikke er et spesielt sterkt ord i denne sammenhengen, sier Sille Storihle.

Dette ble også viet oppmerksomhet for noen måneder siden, fordi selskapet til Fredriksen-familien i 2014 inngikk samarbeid med det russiske, statseide oljeselskapet Rosneft.

Jérèmie McGowan, tidligere direktør for Nordnorsk kunstmuseum, skrev en kronikk om at Fredriksens økonomiske interesser i Russland setter Nasjonalmuseet i et dårlig lys. Han hevdet at Nasjonalmuseet har indirekte bånd til russisk næringsliv og stat gjennom sitt samarbeid med søstrene.

«For de som lurer på hvordan en kulturboikott i Norge kan eller bør se ut, eller ikke, er vel Vestbanen et godt sted å starte», skrev McGowan.

Kunsthistoriker Karin Hellandsjø, tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, var helt enig i McGowans kritikk, og kalte saken «kjempealvorlig».

Ole-Morten Fadnes, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalmuseet, uttalte den gang at det ikke var noe som tydet på at avtalen burde bli sett på med nye briller som følge av krigen i Ukraina.

Avviser kritikken

Kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland ved Nasjonalmuseet avviser kritikken i oppropet:

«Å koble Fredriksens forretninger til Russlands krigføring i Ukraina er i beste fall tendensiøst. Det er ingenting på nåværende tidspunkt som tilsier at Nasjonalmuseet burde vurdere å bryte samarbeidet», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Kydland minner om at avtalen gjør det mulig for museet «å vise samtidskunst i internasjonal toppklasse».

Han viser også til at det er tydelige politiske signaler om at kultursektoren må øke sin egeninntjening.