Flere reagerer på Stenersen-samlingens plass i det nye Munchmuseet

I 1936 donerte Rolf E. Stenersen hele kunstsamlingen sin til Oslo kommune – på ett premiss. Nå reagerer flere på at samlingen får for liten plass i det nye Munchmuseet.

Av nesten 500 utstilte verk er 41 fra samlingen hans. Det skriver Klassekampen.

I ellevte etasje på det nye Munchmuseet, som åpner i dag, finner vi en av de største kunstgavene i norsk historie: Rolf Stenersens kunstsamling, overrakt Oslo kommune (den gang Aker) i 1936.

Kommunen fikk nærmere 1000 verk i hendene, men på ett premiss: at de fant «passende lokaler» innen tre år. 

Mange er kritiske

85 år senere har Stenersen-samlingen har fått sitt permanente hjem i Bjørvika. Men på åpningsdagen er det bare 41 av samlingens 907 verk som vises fram. 

– Det er synd at Stenersenmuseet er usynliggjort bak Munch-navnet, og at det ikke er en egen institusjon, sier NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

Selv var Stenersen klar på hva slags museer han selv satte pris på, ifølge Klassekampen: «Museer må ikke være for store. Det er bedre å gå der ofte enn å gå der lenge (…) Det bør ligge på ett plan og ligne på Munchmuseet eller Høvikodden. Der trivs alle», sa han til Dagbladet i 1972.

Blant andre kritikere finner vi Jan Erik Vold og kunstkritiker Lars Elton. Sistnevnte setter spørsmålstegn ved Stenersens manglende tilstedeværelse på fasaden.

– Det er helt forkastelig at de ikke har det, det er mer enn nok plass.

Mener Stenersen ville vært fornøyd

Kari Brandtzæg og Lars Toft-Eriksen har kuratert utstillingen i ellevte etasje, der 39 av verkene fra Stenersens samling er utstilt sammen med utlånte verk fra Nicolai Tangen og Stein Erik Hagen i tillegg til museets egne.

Toft-Eriksen vedkjenner at historikken med å finne et passende sted er «lang og kronglete», men han mener Stenersen ville vært fornøyd.

– Det som står i gavebrevet, er veldig lite, diffust og kortfattet: at kommunen skulle finne «passende lokaler». Det er oppfylt nå, sier han til Klassekampen.