– En av de mest bemerkelsesverdige hendelsene i norsk kunsthistorie noensinne
Høyt oppe ved inngangen til Nordmarka ved Tryvann i Oslo troner «Roseslottet», en utendørs kunstinstallasjon som står på Time Magazines liste over de hundre viktigste stedene å besøke i verden i 2021.
Det er også Vebjørn Sands desidert største og mest ambisiøse prosjekt til nå.
Installasjonen åpnet 13. juni 2020, er nå sett av 190.000 mennesker, og vil stå i minst to år til. I fire år til, til 80-årsdagen for frigjøringen, hvis Sand får det som han vil.
– Roseslottet er en av de mest bemerkelsesverdige hendelsene i norsk kunsthistorie noensinne, sier kunstsosiolog Dag Solhjell.
I det store kunstprosjektet skildres frihetskampen gjennom okkupasjonsårene 1940–45. Frihetsverdiene nordmenn mistet, løftes frem.
Utvides i takt med interessen
Fem høye, gylne konstruksjoner av «gull», som er godt synlig fra byen og områder rundt, symboliserer krigsårene og motstandskampen. Da installasjonen åpnet i fjor, var det med over 100 store malerier som beskrev okkupasjonshistoriene. Installasjonen utvider seg i takt med publikumsinteressen, og nylig ble 80 nye bilder utstilt.
Den nye avdelingen av «Roseslottet», som består av 80 helfigurportretter i stort format, handler om mennesker som gjorde en innsats mot okkupasjonen. Langt over halvparten er kvinner.
Kunstsosiolog Dag Solhjell er blant dem som har latt seg begeistre. Han var der for en uke siden og traff Vebjørn Sand.
– Det var en opplevelse, fordi det i én og en halv time var et stadig rush av mennesker som i bevegede og begeistrede uttrykk fortalte ham hvor mye utstillingene betydde for dem. «Alle» skulle si noe til ham, mange tok «selfies», forteller han.
– Jeg har sett de nye helfigurportrettene – også de svært severdige! Folk på utstillingen er begeistret, jeg har aldri opplevd maken til sterke følelser på noen kunstutstilling – men så er jo dette å mye mer enn en kunstutstilling.
Mange ukjente historier
Bildene som møter en på Tryvann over Oslo er i stort format. Publikum går langs en sti med maleriene vendt mot dem.
Som spaltisk i KulturPlot Nina Kraft skrev i sin omtale av «Roseslottet» er disse historiene ikke noen selvsagt del av allmennkunnskapen om krigen.
Hun forteller:
«Vi blir presentert for Gerd Vold, som utførte farlige hemmelige oppdrag sammen med Max Manus. Zoologistudent Astrid Løken er også med. Hun fikk spesialtillatelse fra Terboven til å studere humler i ellers forbudt område på Hardangervidda, mens hun egentlig brukte tiden til å kartlegge terrenget og strategiske punkter som broer og veier og brakte opplysningene videre til den hemmelige tjenesten XU.
Vi møter krigsseileren Margit Johnsen fra Ålesund, som var med i en selvmordskonvoi for å bringe livsnødvendige forsyninger til Malta, Europas mest bombede by, og som overlevde mot alle odds.
Og vi møter Anne Marie Breien, som ble Gestapo-sjef Siegfried Fehmers elskerinne for å redde sin arresterte far, og som siden rapporterte til Milorg. Hun reddet trolig 60 nordmenn fra dødsdom, men ble så uglesett i Norge etter krigen at hun endte sine dager i USA.»
Omdiskutert
«Roseslottet» har også vært gjenstand for kritikk. Som kunstprosjekt har det fått flere negative anmeldelser, og Oslo kommune har fått kritikk for å låne bort en så prominent tomt gratis til en kjent kunstner.
Lars Elton i Dagsavisen roste brødrene for at de tar krigsjubileet på alvor og syntes prosjektets fortettede informasjon og mange historier fungerer som et leksikon, men at det hadde tjent på begrensningens kunst.
Mona Pahle Bjerke i NRK skrev at hun som kunstkritiker ikke er imponert, men at Sand har lyktes med noe viktig, nemlig den pedagogiske siden av prosjektet.
Installasjonen ble også nominert til Subjektprisen 2020 for Årets utstilling, som blant annet omtalte maleriene som «en vakker og unik inngang til å reflektere ved historiene Roseslottet formidler, noe som gjør hele installasjonen til et komplett, pedagogisk univers – så vel som dyktig og gjennomført».