– Vi ønsket å vise alle de vakre rommene her. Slik de er
For første gang på nesten to år har publikum blitt invitert med inn i det som var Oslos hovedbibliotek. Det har gitt det ærverdige bygget – og konseptet fotofestival – et nytt liv.
– Finner dere frem i stigespillet?
Lars Tefre Baade er festivalsjef og hjelper til stadighet besøkende med veien, der de går rundt – folk i alle aldre, mange med kameraer – og følger pilene i det som, ja, er et slags stigespill, en labyrint, med fotokunst på veggene.
Følger man pilene, går man opp, ned, opp, til vestre, tilbake … gjennom 12.000 kvadratmeter med fotografier fra mer enn 100 ulike fotografer.
Bøkene er tatt ut og det ærverdige bygget på Hammersborg huser det arrangørene omtaler som Oslos første og største fotofestival. Ulike gallerier i hovedstaden har fått rom å fylle, i tillegg til Oslo fotokunstskole, som også har kurs, faglige arrangementer og selvbygget mørkerom, og en stor historisk utstilling, kalt Aktuell, som er et samarbeid mellom NTB og Nasjonalbiblioteket.
– Dette er et «vi». Det er helt fantastisk at vi har fått med så mange på dette. Alle ville være med, alle sa «ja» med en gang.
– Folk i alle aldre har vært her. Og det er så gøy å se alle de som går rundt her med kameraer og tar bilder. Veldig mange har med seg kamera. Det er en enorm fotoglede blant folk.
Et prøveprosjekt
Det er Oslo Negativs siste åpningshelg når Tefre Baade viser oss rundt. Fotofestivalen har holdt åpent siden 1. oktober og er et slags prøveprosjekt.
Etter en lengre budrunde i 2020 endte Møller Eiendom som ny eier av Arne Garborgs plass 4. De kjøpte det for 245 millioner kroner, mange millioner over takst.
Det er fortsatt usikkert hva bygget, som nå går under navnet Det Gamle Biblioteket, skal romme. Det har blitt sagt at foto og fotokunst vil være viktig for husets fremtid, at det skal bli «noe med fotografi». Møller Eiendom er også medeier i en av landets største, private fotosamlinger.
– Festivalen blir en testlab for hva vi kan få til her i fremtiden.
Det sa administrerende direktør i Møller Eiendom, Andreas Jul Røsjø, til Aftenposten før åpning for tre uker siden.
Da var de spente på om det kom til å være interesse blant folk.
– Kommer det 10.000 mennesker, som vi håper – eller 250?
– Vil de betale for å oppleve unike fotografier, foredrag, happeninger?
Deichman slik du aldri før har sett det
Festivalen har ikke bare inneholdt fotokunst, den har også gitt publikum et innblikk i hvordan det tidligere hovedbiblioteket fungerte med alle sine «hemmelige» rom og trange ganger.
Publikum har for første gang fått mulighet til å se rom kun bibliotekarer tidligere har hatt tilgang til, og fotografiene har også blitt stilt ut i lokalene slik de er.
Det gjør at det er litt andre omgivelser enn det vanligvis er i gallerier.
– Vi ønsket å vise alle de vakre rommene som er her. Slik de er. Det er en arkitektonisk reise, sier Tefre Baade.
Man går opp trappene og inn i hovedinngangen til det gamle biblioteket for å kjøpe billett, men etter å ha gjort det, blir man bedt om å snu. Så må man gå ut igjen og inn en sideinngang, inn i kjelleren, inn i mørket.
Og så følger man altså de røde pilene.
De tar en for eksempel med inn i mørket i magasinet i kjelleren, der de mest verdifulle bøkene sto. Nå er hyllene tomme, og det er en lysinstallasjon i rommet.
– Hvis man følger utstillingen, slik den er tenkt, starter man her nede i mørket. Så går man etter hvert opp, i lyset, forteller festivalsjefen.
– Det er veldig gøy å få vise så mye som aldri tidligere har blitt vist. Og at det er i denne sammenheng, at det nå er fylt med så mye interessant og fantastisk kunst, er ekstra gøy, legger han til.
Fotokunsten
Det tidligere barnerommet er fylt med fotograf Edward Burtynskys menneskeskapte naturødeleggelser. Inne i det gamle papirlageret har KB Contemporary flere fotografer inne. Det gamle musikkstudioet har Galleriet MELK fått, hvor de stiller ut bilder av Ingrid Eggen.
I IT-avdelingens tidligere personalrom finner vi utstillingen «A Female Gaze».
– Fotograf Charlotte Wiig har samlet elleve fotografer som alle utforsker det kvinnelige blikket og utfordrer det mannlige. Hun hadde vært på flere utstillinger der mannlige fotografer hadde tatt bilder av kvinner. Hvorfor hadde hun ikke sett det motsatte, spurte hun seg, og det er utgangspunktet til denne idéen.
I utstillingen utforsker hun og de andre fotografene maskulinitet, mannen og det feminine blikket.
I et av rommene finner vi utstillinger som NTB står bak, som i samarbeid med Nasjonalbiblioteket stiller ut historiske pressebilder av fotografer for NTB, VG, og Aftenposten. Bildearkivet går tilbake til 1800-tallet og skal nå digitaliseres. Fotografiene fra ulike små eller store begivenheter i Norge viser vår felles visuelle historie.
I likhet med Edward Burtynsky, er engelske Nick Brandt også opptatt av naturødeleggelser i serien «The Day May Break», som er å finne i sidesalen til hovedsalen. Han har også har fått hedersplassen inne i selve hovedsalen, der bøkene fortsatt står i hyllene, mens det store verket «Teknikk, vitenskap, diktning» av Axel Revold er erstattet av et stort fotografi av Brandt som viser et neshorn og mennesker på en afrikansk steppe. Alle bildene viser mennesker og dyr som er påvirket av klimaødeleggelser.
– Utstillingen har egentlig en rød tråd, men klimaendringer og miljøødeleggelser er et tema som går igjen, i tillegg til identitet, og særlig kjønnsidentitet, forteller Tefre Baade.
Et fremtidig fotohus?
Spørsmålet er om dette er en pekepinn på hvordan det som var hovedbiblioteket i Oslo fra 1933 vil bli.
Tefre Baade tror det.
Han er ikke i tvil om at Oslo Negativ har vært en suksess.
– Nå har vi satt et avtrykk i Oslo. Vi ville teste det. Vi ville finne ut om det var interesse. Og det var det defintivt.
– Blir det flere utgaver av festivalen?
– Det jeg kan si er at vi ønsket å lage festivalen skikkelig bra i 2021. Det er alt jeg kan si. Men at dette blir et hus for Oslo, det er sikkert. Hva det blir, og hvordan, er fortsatt usikkert. Men det er uttalt at det skal fylles med foto på en eller annen måte, sier Tefre Baade.
Antall besøkende ender også på cirka 10.000, som var det de på forhånd hadde håpet.
