– Det er ikke noe man har gått og ventet på

Men Ada Einmo Jürgensen fra Mosjøen sier det varmer hjertet å motta denne anerkjennelsen fra sine dansekollegaer.

I over 40 år har Einmo Jürgensen, som er danser, koreograf, gründer, aktivist og en viktig kulturpolitisk aktør, holdt på. Ærespriskomitéen kaller henne en pioner innen dans i Nord-Norge, og skriver i sin begrunnelse at arbeidet hennes er banebrytende og at hun har synliggjort nordnorsk dansekunst både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Med sine sjøsamiske røtter har hennes arbeid også særlig fokus på erfaringsdeling og samarbeid mellom urfolk.

Først nå det har blitt virkelig

Utdelingen vil foregå i Dansens Hus lørdag. Selv fikk Einmo Jürgensen beskjeden allerede i april / mai, men har måttet holdt tett om det.

– Det ringte et ukjent nummer mens jeg forberedte meg til et digitalt møte med andre internasjonale danseaktører i et forskningsprosjekt. Jeg trodde først det var noen som ringte i forbindelse med en spørreundersøkelse for oss kunstnere, forteller Einmo Jürgensen til KulturPlot.

– Men så fortalte de meg at jeg var tildelt Danseinformasjonens Ærespris, og leste opp begrunnelsen. Til slutt sa de at jeg ikke kunne si det til noen annen enn nærmeste familie, men da jeg gikk inn i møtet på Zoom med mine kolleger i India, Japan og Australia etterpå måtte jeg bare si at hvis jeg virket litt distrahert så var det fordi jeg akkurat hadde fått vite at jeg var blitt tildelt en ærespris.

Siden den gang har det derimot gått i ett for dansekunstneren, og det har også vært så usikkert om når og hvordan utdelingen skulle foregå på grunn av koronapandemien, så det er først nå det begynner å bli virkelig for henne.

Kulturministeren kommer

Einmo Jürgensen fikk selv velge om hun ville få utdelt prisen i Oslo eller oppe i nord. Da var hun tydelig på at hun ville at det skulle skje i Oslo.

– Det har noe med en helt annen synliggjøring å gjøre, sier hun.

Og det kan man si Einmo Jürgensen og Danseinformasjon vil få. Onsdag ble det nemlig klart at den nye kulturministeren Anette Trettebergstuen skal være til stede og overrekke prisen.

– Det var jo helt uventet, sier hun.

– Jeg fikk jo nettopp vite det, så nå må jeg skrive om talen min litt, og ta inn litt mer kulturpolitikk i distriktsperspektiv.

Har ikke vært lett

Da det i august ble fastsatt en dato for utdelingen fikk Einmo Jürgensen beskjed om at hun bare kunne invitere 25 egne gjester, på grunn av koronarestriksjoner. Hun måtte derfor tenke nøye igjennom hvem andre enn nærmeste familie hun skulle invitere.

Da så hun tilbake på karrieren sin og på hvem som hadde åpnet dørene for henne i en tid det å være dansekunster i nord virkelig var nybrottsarbeid.

– Så jeg bestemte meg for å invitere de arenaene som har åpnet dørene for meg samt de andre kunstnerne som har hjulpet meg med å realisere dansekunsten min, som musikere, teknikere, andre dansere og kostymedesignere.

Men oppheving av alle koronarestriksjoner, betyr ingen antallsbegrensning og at Einmo Jürgensen kan motta prisen foran en fullsatt sal på Dansens Hus lørdag.

Har ikke tenkt å gi seg

Selv om det kanskje ikke alltid har vært enkelt, har Einmo Jürgensen likevel alltid fortsatt med dansekunsten.

– Hva er det som har drevet deg videre?

– Ja, det lurer jeg også på! Det er jo et engasjement, da. Det er jo også et slags hjem, og en livsstil.

– Jeg har også så mye materiale som brenner i meg. Jeg er jo ikke ferdig!

Einmo Jürgensen har altså ikke tenkt å gi seg selv om hun har passert 70. Både helsa, engasjementet og viljen er på topp, noe prisvinneren selv ser på som et privilegium. Også priskomitéen poengterte i begrunnelsen at Einmo Jürgensen har mer i seg.

– I begrunnelsen står det at de ser frem til å følge mitt kunstnerskap videre, og det synes jeg er så fint. Det er ikke en takk for lang og tro tjeneste.

Opptatt av språk

Et av prosjektene Einmo Jürgensen er i full gang med og skal fortsette videre med er det internasjonale forskningsprosjektet Earth Voices, hvor urfolk fra Japan, Australia, Grønland og India utforsker møtet mellom ulike talespråk og dans.

– Jeg er veldig opptatt av språk og kroppsspråk, og selv om jeg ikke kan noen av disse språkene (japansk, indisk etc., jour. anm.), så danser jeg dem. Det er en måte å forstå hverandre selv om vi ikke forstår ordene.

– Det er også helt fantastisk å se dansere fra Manipur i India danse sør-samisk. Det er helt utrolig nydelig, legger hun til.

UNESCO satte nylig «Indigenous languages» på lista over biomangfold. Det viser hvor viktig det er å bevare språk, sier Einmo Jürgensen.

– For hvert språk som forsvinner, så forsvinner det også et tankesett, sier hun.

Godt å få en bekreftelse

Før Einmo Jürgensen kan fortsette med prosjektene sine skal hun altså motta Danseinformasjonens ærespris.

– Hva betyr denne prisen for deg?

– Det vet jeg ikke enda. Det er jo først og fremst en anerkjennelse fra kollegaer og fagmiljø, og det er klart det varmer, og det kjennes godt å få bekreftelse på at jeg har gjort og gjør en forskjell, men det er jo ikke noe man har gått og ventet på heller.

En slik pris er også med å på å spre budskapet om dansekunst, og kanskje spesielt mangfoldet innenfor dansekunstens verden, mener hun.

– Jeg synes det er fantastisk at Danseinformasjonen gjør dette, og lager en slik anledning, avslutter hun.