Daglig leder for Oslobiennalen, Ole G. Slyngstadli.
Foto
Morten Holm / Scanpix
Oslobiennalen

– Trenger mer åpenhet og mindre topptung styring

Publisert: 26. mai 2020 kl 09.06
Oppdatert: 10. november 2021 kl 18.58

Økonomisk rot hos Oslobiennalen går ikke upåaktet hen i kunstmiljøet. Unge Kunstneres Samfunn (UKS) ber nå om mer åpenhet og mindre topptung styring, skriver Klassekampen.

Kunstordningen får hvert år tilført 0,5 prosent av kommunens investeringsbudsjett. I dag styres dette av Kulturetaten i kommunen, men ordningen hadde fram til 2019 et eget, uavhengig styre – noe både UKS, Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norske Billedkunstnere (NBK) ønsket at skulle bestå.

– Det vi ser nå, viser hvor problematisk det er når bevilgende myndighet også er en programmerende aktør, sier Ida Madsen Følling, kunstner og styremedlem i UKS til avisen.

Hun peker på at kommunen selv valgte å legge ned et organ som skulle sikre armlengdes avstand og som hadde forankring i feltet.

Følling reagerer sterkt på det hun nå får lese i en internrapport om biennalens problemer. Med en så betydelig pott burde det vært mer åpent og mye mindre topptungt, mener hun.

Uten et uavhengig styre har Kulturetaten lagt beslag på en altfor stor del av en kunstordning som skulle komme hele feltet til gode, mener UKS.

– Nå opererer etaten på egen hånd og disponerer midlene på en måte som er både udemokratisk og mangler nødvendig transparens.

Styreleder Ina Hagen i UKS mener at Kulturetaten og biennalens ledelse har misbrukt tilliten fra de folkevalgte og fra kunstfeltet.

– De føringene og begrensningene som styret for kunstordningen påla dem i 2017, ser de ut til å ha ignorert. Dette må få konsekvenser for dem som er ansvarlige for prosjektstyring, sier hun til Klassekampen.