Kunst krever planlegging

Hun er kunstsosiolog og innehaver av Kunstsentralen Nord, som har vært operativ i fem år. KsN formidler bruk av kunst i bedrift, by og samfunnsutvikling – fra kuratering til offentlig utsmykking. I tillegg er hun kunstner med egen produksjon.

Solstad frykter at alle de fagre ordene om at kunstnere skal få kompensert for en viss del av inntekstrapet når utstillingslokalene er stengt, ender med betraktelig tap allikevel.

Det gjelder både kunstnerne og de som formidler kunsten deres.

Begge deler krever en lang tid med «usynlig» planlegging. Kunstneren skal hente inspirasjon, og galleristen og bindeleddet mellom kunstner og oppdragsgiver må tenke, planlegge, skrive søknader, lage kalkyler og opparbeide tillit, fremholder hun.

– Nordlysfestivalen skal etter planen gå av stabelen i slutten av januar neste år. Blir det mulig? Får vi lov til å ha 200 til 300 gjester? Får vi tid til å planlegge kunstutstillingen som følger med? Alt er nullstilt.

Kompetanse

Alt tar tid, men ikke alt kan så lett settes inn i skjemaene fra Nav, påpeker Solstad:

– Det er mulig å komme med et sannsynlig tall for tapt fortjeneste ved å vise til hva kunsten koster, men prosessen forut er det vanskelig å beregne, sier Solstad.

Foto

Kristin Josefine Solstad. Foto: Privat.

Hun legger til at disse søknadsskjemaene hvor kunstner kan søke om kompensasjon, på Navs nettsider ikke foreligger ennå. De ventes å komme en gang i mai.

– Så jeg vet ikke, men jeg frykter, at de ikke vil inneholde noen felter hvor man kan føre opp alt det «usynlig arbeidet», som i realiteten er nær halvparten av det reelle arbeidet, noen ganger mer. Og det er ikke noen man kan spørre om det ennå heller. Når dette kommer på plass i Nav – vi er blir fortalt i mai – håper jeg at den kompetansen jeg har om slike prosesser som kunstsosiolog med sju års utdanning blir verdsatt av de Nav-ansatte, på samme måte som jeg verdsetter deres kompetanse. Vi produserer ikke tannbørster, påpeker Solstad.

– På lengre sikt, da? Tror du at billedkunst vil slite med etterdønningene av viruset i årevis fremover?

– Jeg håper ikke det. Nå dette en gang er over, blir spørsmålet for folk om de skal dra til Venezia eller kjøpe et bilde. Jeg håper jo at både publikum og de som kjøper inn, enten det er offentlig eller private, fortsatt vil se verdien av det siste, slik at formidlingsledd som Kunstsentralen Nord kan drive videre, sier kunstsosiologen.

– For alt har ringvirkninger. Jeg jobber aktivt med to til tre kunstnere til enhver tid, noen ganger opptil 30. All forskning viser at et samfunn uten kunst er et dysfunksjonelt samfunn.