Máret Ánne Sara stilte ut kunstverket «Pile o Sápmi» foran Stortinget i 2017 – samtidig som broren og reindriftssamen Jovsset Ante Sara møtte i Høyesterett for å forsvare sin rett til å leve av sin tradisjonelle kultur. Foto: Heiko Junge / NTB
– Et mektig øyeblikk
– Et bemerkelsesverdig og mektig øyeblikk for samisk kunst og kunstverden, sier sametingspresident Aili Keskitalo om at samiske kunstnere rykker inn hos Veneziabiennalen i 2022, gjerne kalt verdens største kunstbegivenhet.
– Å være til stede i en samisk paviljong midt i denne mektige, vestlige og nasjonalstatsdefinerte eliteverdenen, det er spesielt. Og det tror jeg faktisk kan ha noe å si. Bare tanken i seg selv, er en tankevekker, skriver Máret Ánne Sara i en kommentar til NRK Sapmi.
Det er Office for Contemporary Art Norway (OCA), som kuraterer den nordiske paviljongen under den 59. utgaven av Veneziabiennalen.
I fjor stilte Máret Ánne Sara verket «Spirals of the Pile» i Dronning Sonja Kunststall, etter å ha møtt dronningen for å snakke om hva det betyr. Foto: Lise Åserud / NTB
I likhet med sine kunstnerkolleger Pauliina Feodoroff fra Finland og Anders Sunna fra Sverige er Saras kunst preget av politisk aktivisme:
Hun har vakt stor oppsikt med sitt verk «Pile o Sápmi» – laget av reinskaller med skuddhull i pannen. Siden 2016 har hun stilt ut ulike installasjoner av skallene for hver rettssak som broren, reindriftssamen Jovsset Ánte Sara, har ført mot Staten for å hindre nedslakting av sin flokk.
– Livsnødvendig
Blant annet hang hun opp 400 reinskaller foran Stortinget. Senere ble verket innkjøpt av Nasjonalmuseet, der Sara i sommer sikret seg en intensjonsavtale for å ivareta det «i maktens løvehule».
Da dronning Sonja ønsket å stille det ut i sin kunsthall i fjor, krevde Máret Ánne Sara å få møte dronningen for å snakke om hva «Pile o' Sápmi» betyr – og kampen mot makten som den vitner om.
– Det er ikke noe man henger opp som utsmykning eller pynt, det representerer en brutal virkelighet i dette livet, sa Sara til NTB.
I den nordiske paviljongen ønsker man ifølge pressemeldingen å rette fokus på samisk rett til autonomi i eget hjemland, og dermed fremheve kunstnernes forhold til sitt hjemland, Sápmi. Dette er ifølge OCA «en symbolsk reversering av den koloniale politikken som forsøkte å viske ut samisk land og kultur».
– I disse utfordrende tider er det livsnødvendig å drøfte urfolks måter å forholde seg til miljøet og hverandre på, sier Katya García-Antón, direktør ved Office for Contemporary Art Norway (OCA).