Kartlegginger samiske kulturminner i Tyskland

I 2019 besøkte daværende sametingspresident Aili Kesikitalo et av verdens største etnografiske museer, Museum Europäisher Kulturen i Berlin. Her oppdaget hun at museet hadde over 1100 samiske gjenstander i magasinene, mens bare noen få var stilt ut. Dette ledet til følgende spørsmål: Hvor mange samiske gjenstander har de siste 300 årene funnet veien til tyske museer og samlinger? Hvordan forvaltes denne kulturarven i Tyskland i dag?

10 millioner på fem år

Disse spørsmålene drøftet hun med daværende kulturminister Trine Skei Grande (V). Kulturministeren og sametingspresidenten var enige om at dette burde undersøkes nærmere. Nå har arbeidet startet, og museet i Berlin blir et nøkkelmuseum for å kartlegge de samiske kulturminnene som finnes i Tyskland.

LES OGSÅ | Samiske sjamantrommer skal hjem til Norge. Jakten er i gang

– I tillegg til samarbeidet med Museum Europäisher Kulturen omfatter prosjektet et samarbeid med en rekke tyske museer og samlinger, sier prosjektleder Cathrine Baglo til KulturPlot. Baglo har bakgrunn som forsker ved UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet strekker seg frem til 2024 og finansieres av Kulturdepartementet, som til sammen skal bevilge 10 millioner kroner via Sametinget.

Målet er, slik det er uttalt fra Kulturdepartementet, «å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid og kompetanseoverføring om samiske gjenstander i tyske museer». Det er viktig «å sette museene i Tyskland i stand til å presentere sine samiske samlinger for publikum». Baglo mener de tyske museene vet lite om gjenstandene de har. Samlingene blir mye mer interessante for museene ved at de gjennom dette prosjektet kommer i kontakt med de norske samiske museene som har relevant kompetanse.

Omfatter ikke berømt tromme

Prosjektet som ble til nærmest ved en tilfeldighet, er i utgangspunktet ikke et repatrieringsprosjekt der målet er å få samiske gjenstander tilbakeført til samiske museer i Norge. Men veien tilbake til Norge kan gjøres lettere gjennom dette arbeidet. Det betyr at arbeidet med å få Folldalstromma, som nå befinner seg i Meininger Museen, i byen Meiningen i Thüringen, ikke er berørt av dette arbeidet.

Det nye sørsamiske museet Saemien Sijte på Snåsa, som ble åpnet 17. juni, håper likevel at trommen skal kunne stilles ut der til neste år. Da er det 300 år siden dansk-norske misjonærer på oppdrag fra kongen i København beslagla trommen, som KulturPlot tidligere har skrevet om. Trommen er en av de viktigste og best bevarte samiske sjamantrommene.

I oktober skal Baglo og prosjektets styringsgruppe besøke viktige museer i Berlin, Hamburg og Lübeck. Styringsgruppen ledes av direktør Birgitta Fossum ved Saemien Sijte og har medlemmer fra de øvrige samiske museene i Norge, Sametinget og Kulturdepartementet.  

– Prosjektet har så vidt startet, men er tatt godt imot i Tyskland, sier Baglo til KulturPlot. Hun har nylig besøkt det etnografiske museet i Berlin.

Store etnografiske samlinger

Tyskland har blant annet lange etnografiske tradisjoner og store samlinger fra ulike kulturer, ifølge Baglo. Hun regner med at de samiske samlingene er i god stand, men peker på at andre verdenskrig naturlig nok skapte stor avstand mellom Norge og Tyskland.

– En avstand som fortsatt finnes, og gjør det mer komplisert å forholde seg til Tyskland enn mange andre land i Europa som vi i etterkrigstiden har hatt en stadig større kulturutveksling med, sier Baglo.

Museene i Hamburg og Lübeck har rundt 700 samiske gjenstander som er først ut i kartleggingen. Arbeidet omfatter alle typer gjenstander, fra trommer brukt av samiske sjamaner (noaider) til ting brukt til hverdagslige sysler.