Etter at regjeringen bevilget 22 millioner kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2023, blir Norsk Skogfinsk Museums nye museumsbygg en realitet.

Foto

Arkitektene Filip Lipinski, Juráš Lasovský, Hanna Johansson og Andrea Baresi

Norsk Skogfinsk Museum: – Dette er en god dag

Publisert: 11. mai 2023 kl 15.19
Oppdatert: 12. mai 2023 kl 09.56

Norsk Skogfinsk Museum er en av budsjettvinnerne i Revidert nasjonalbudsjett. Nå skal skogfinnene endelig få vise fram kulturen sin. De siste pengene som manglet til nytt museum, er nå på plass. Byggingen av et nytt museum skulle egentlig ha vært i gang i februar / mars i år.

Det gleder direktør Dag Raaberg, som beskriver dette som «en god dag».­

– Vi hadde fått noen signaler om at vi ville få positive nyheter, men vi hadde ikke forventet å få alt vi trengte for å bygge museet. Vi er mange som har jobbet hardt for dette, sier Raaberg til Samtiden.

Han tror høringen med Sannhets- og forsoningskommisjonen var viktig for regjeringens avgjørelse.

– Der ba vi om nettopp 20 millioner, sier han. 

Kan starte byggingen

Raaberg forteller at museet fortsatt er inne i en anbudsfase, der entreprenørene har utsatt vedståelsesfasen på sine anbud.

– Det betyr at vi kan avslutte anbudsfasen og velge entreprenør. Hadde vi ikke fått støtte nå, måtte vi ha plukket vekk en del elementer på bygget. Nå ser jeg ingen hindringer, og vi håper å komme i gang med byggestart etter ferien. Det første jeg skal gjøre nå er å snakke med prosjektlederen, sier han.

Mer til drift

I tillegg til de 20 millionene til bygging, har Norsk Skogfinsk Museum fått 2 millioner til drift i årets reviderte budsjett.

– Det hadde vi ikke forventet. Det er ikke en permanent ordning, så vi må vurdere nøye hvordan vi skal bruke pengene. Kanskje vi tar sjansen på å styrke staben, men det er det for tidlig å si noe konkret om. Uansett vil dette komme godt med, avslutter direktøren.

Det nye museet skal vise fram kulturen til skogfinnene, i form av foto, lydopptak, bøker og gjenstander.

Skogfinner er én av Norges fem nasjonale minoriteter og kom først til Norge på 1600-tallet. De andre fire er kvener, rom, romani og jøder. 13 prosent av den norske befolkningen anslås å ha skogfinske aner – blant annet hadde fetterne Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak en skogfinsk bestemor.