– Rydd opp – la Kulturrådet bli Kulturfondet
I flere tiår har vi levd med at Kulturrådet har vært både en politisk styrt fagetat og en forvalter av Norsk kulturfond. Med jevne mellomrom har det piplet fram misnøye fra kultursektoren om at det er fare for en sammenblanding av politikk og kulturforvaltning.
LES OGSÅ: Leder i Kulturrådet med kraftig kritikk: – Det er gjort stor skade
Det er blitt understreket at det skal være en armlengdes avstand mellom politikk og bevilgninger til kunstnerisk virksomhet. Det er alle partier enige om. Kulturminister Anette Trettebergstuen har understreket det flere ganger, og det vil stå sentralt i den nye kulturloven hun vil legge fram med det første.
For å klargjøre forskjellen mellom politikk og støtte til kunstnerisk virksomhet, ble Kulturrådet hetende Kulturdirektoratet fra årsskiftet av. Det er et presist navn på hva Kulturrådet alltid har vært.
Tabben departementet gjorde var at de fortsatte å bruke Kulturrådet som betegnelse for den delen som har med bevilgninger til kunstnerisk virksomhet å gjøre.
I Klassekampen i dag klager lederen for Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, med støtte fra hele rådskollegiet, over at Kulturrådet er blitt totalt usynliggjort med den endringen som har skjedd.
– Vi har felles kommunikasjonsavdeling med Kulturdirektoratet. Men denne kan vi på ingen måte bruke, fordi den er styrt av direktoratet, som har en annen agenda. Dette handler om en nedprioritering av Kulturrådet, hevder han.
Slik han ser det, er Kulturdirektoratets viktigste oppgave er å være sekretariat for Kulturrådet. Ettersom Kulturrådet ikke lenger har en egen nettside, ingen Facebookside og alle er ansatt i Kulturdirektoratet, hevder han det virker som om det er Kulturdirektoratet som forvalter Kulturfondet.
Forvirringen er stor, forståelig nok, og misnøyen sprer seg.
Dette burde kunne løses ved at navnet Kulturrådet blir avviklet, og det blir gjort klart at bevilgningene fra Norges Kulturfond avgjøres av fagutvalg som ikke er underlag Kulturdirektoratet.
Kulturdirektoratet er sekretær for fagutvalgene i Norsk kulturfond som har fondsstyret som sitt øverste organ.
Hvis en følger Løvåsens linje, vil det bety at Norsk kulturfond, i dag Kulturrådet, må skilles ut som en egen etat med egne ansatte over hele linjen. Det betyr mer penger til administrasjon og byråkrati og mindre til utøvende kultur.
Istedenfor bør Kulturrådet / Norsk kulturfond innse at de ikke har noen annen oppgave enn å ta stilling til søknader om bevilgninger som beløper seg til en milliard kroner årlig.
Kulturdirektoratet stiller sekretærressurser til disposisjon for de ulike fagutvalgene. Beslutninger i fagutvalgene må det være utvalgets leder som fronter, i den grad de skal frontes. Det er det egentlig ikke lagt opp til. Det gis ikke begrunnelser for hvem som får støtte og hvem som får avslag.
Den støtten som fordeles av Kulturdirektoratet, skjer ikke på armlengdes avstand fra politikken. Slike beslutninger må frontes og begrunnes.
Hvor mye støtte som skal deles ut via Norges kulturfond og hva som skal bevilges fra direktoratet, er også en politisk beslutning. Det samme gjelder kriterier som Norges kulturfond skal arbeide ut fra.
Kulturen skal ikke unntas politikken. Poenget er at bevilgninger i Norsk kulturfonds regi skal skje på faglige og kvalitetsmessige premisser, ikke politiske.