– Ibsen-debatten har hittil vært unyansert

– Jeg er kritisk til at Ibsens-satsingen i det store og hele blir målt på ett museums driftsmidler, sier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann.

Samtiden møter ham i Kultur- og likestillingsdepartementet sammen med skuespiller og regissør Agnete Haaland.

Haaland har tidligere vært teatersjef ved Den Nationale Scene og leder for Norsk Skuespillerforbund, og hun har spilt i en rekke Ibsen-oppsetninger både i Norge og i utlandet.

I det siste nummeret av papirutgaven til Samtiden skriver hun om det hun mener er en manglende satsing på Henrik Ibsen i Norge. Hun ber regjeringen komme på banen:

– Eller er den ikke klar over hvor internasjonal han er, og hvilke muligheter som ligger i å satse på vår store dikter?

I artikkelen omtaler hun det som skandaløst at Ibsen Museum & Teater ikke er åpent for publikum. Men det er bare en del av det. Hun mener Norge ikke klarer å utnytte de mulighetene Ibsen gir. Den enorme interessen for Ibsen internasjonalt er like slående som den labre satsingen på Ibsen i Norge, skriver hun.

Verdens nest mest spilte

– Da jeg undersøkte hvor mange Ibsen-forestillinger som ble spilt, så jeg at fire femtedeler er spilt i utlandet av ikke-norske kunstnere. Det sier noe om hvor utrolig stor han er, sier Haaland i det store møterommet hos Kulturdepartementet.

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann og skuespiller og regissør Agnete Haaland diskuterer Ibsens posisjon i Norge og internasjonalt.

Foto

Ellen Lund

Fra 1850 til i dag er Ibsens verk satt opp over 25.000 ganger. Når man ser hvordan England bruker William Shakespeare, er det trist at Norge ikke utnytter Henrik Ibsens posisjon og verk bedre enn vi gjør, mener Haaland.

– Ibsen spilles overalt, de sier at han spilles nest mest i verden etter Shakespeare. Hvis du ser på repertoaret rundt i Europa og i verden, så er ikke det usannsynlig, sier hun, og legger til:

– Det ligger en enorm statlig mulighet der til å sørge for enda mer kulturutveksling.

Innrømmer at Norge ikke får frem potensialet

Bohmann, som kaller seg Ibsen-entusiast, er ikke enig i at regjeringen ikke satser på Ibsen.

Men han innrømmer at satsingen kunne vært bedre.

– Har Ibsen-satsningen i Norge og internasjonalt et større potensial? Svaret på det er ja.

– Får vi fram det potensialet? Svaret på det spørsmålet er nei, sier han.

Bohmann mener det er ulike årsaker til dette og at det ikke utelukkende dreier seg om penger.

– Jeg mener at det dreier seg om at vi har mange forskjellige tiltak som foreløpig ikke helt klarer å trekke i samme retning, som ikke helt klarer å få fram og forsterke hverandre. Det er egentlig mange som ønsker å eie Ibsen.

Han viser til at både Grimstad, Skien, Gålå og Oslo har satsing på Ibsen.

Stengte dører

En annen av Norges mest kjente kunstnere, Edvard Munch, har fått et museum til over 2,1 milliarder. 1,4 millioner mennesker oppsøkte museet det første året det var åpent. Mange av dem var turister. 

Skuespiller Lise Fjeldstad har omtalt det som en «nasjonal skandale» at Ibsenmuseet er stengt. Gårdeier Christian Ringnes forstår ikke at staten vil bruke 16 millioner kroner i husleie og ikke få noe igjen for det, ifølge NRK.

– Det er jo helt idiotisk. Når man først har bevilget så mye penger på å få bygget om her, at man ikke kan bevilge det lille ekstra for å hylle vår kanskje største kunstner gjennom tidene, sier Ringnes.

«Museet er stengt på ubestemt tid», får man beskjed om dersom man oppsøker Ibsenmuseet i Arbins gate.

– Det burde selvfølgelig vært åpent og tilgjengelig for publikum og turister. Det er jo ille at vi har et så flott museum og teater som bare står der, uten at noen får oppleve det, sier Haaland.

Bohmann sier han ikke kommer til å snakke ned Ibsen Museum & Teater, «for jeg har vært der selv og synes det er fantastisk, både leiligheten og den teaterforestillingen jeg var på».

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann og skuespiller og regissør Agnete Haaland hos Kultur- og likestillingdepartementet for å diskutere Norges Ibsen-satsing.

Foto

Ellen Lund

– Men jeg mener ikke at det er målestokken på om Ibsen blir satset på eller ikke. Jeg synes debatten hittil har vært relativt unyansert. Jeg er kritisk til at Ibsens-satsningen i det store og hele blir målt på ett museums driftsmidler, sier Bohmann, og legger til:

– Hvis det var noen forfatter som var seierherre i dette budsjettet, så var det absolutt Henrik Ibsen, mener han.

På statsbudsjettet for 2023 fikk Skien 25 millioner kroner til Ibsen-satsing. Peer Gynt-stevnet på Gålå fikk også tilskudd.

– Og jeg er veldig glad for at både Skien og Gålå har fått tilskudd, sier Haaland.

– Men det er jo helt utrolig at vi har en nyrestaurert Ibsen-leilighet som er stengt for publikum og et flunkende nytt Ibsen teater i Oslo som står ubrukt. Tiltakene må ikke settes opp mot hverandre. Norge trenger alle satsingene!

Det er stiftelsen Norsk Folkemuseum som har ansvaret for driften ved Ibsen Museum & Teater. Grunnen til at de ikke holder åpent er fordi de ikke har penger til det. Direktør Nina Refseth ba om 17,6 millioner kroner til drift av museet og den nye teatersatsingen i forbindelse med museet. Men museet kunne vært gjenåpnet med seks millioner kroner, sier hun.

– At ett museum i Oslo skulle få nesten 20 millioner kroner i et budsjett som skulle ned med 20 milliarder, det var totalt urealistisk. Summen på seks millioner har kommet senere, påpeker han.

Ibsen-aktører mot hverandre?

– Jeg tror vi må snakke mer om hvordan man koordinerer Ibsen-feltet, hvordan man kan forsterke hverandre og samarbeide med hverandre, sier Bohmann.

– Jeg opplever det nesten som at noen Ibsen-aktører ser det som provoserende at andre aktører får penger. Da mener jeg at da klarer man ikke å se Ibsen i stort.

– Men bare for å være helt tydelig, det mener ikke jeg, skyter Haaland inn, og legger til:

– Jeg synes det er helt fantastisk med satsing på Ibsen, uansett hvor det er.

Men er du fornøyd med Ibsen-satsingen i Oslo?

– Jeg mener vi har mer å gå på når det gjelder samarbeid, at Ibsen-tiltakene må trekke mer i samme retning. Det gjør vi ikke på en god nok måte i dag, sier Bohmann.

– Men Ibsen Museum & Teater er absolutt en av de Ibsen-prosjektene som bør ha midler, det er jeg enig i, legger han til.

200 år siden Ibsen ble født

I 2028 er det duket for et stort jubileum i Norge. Da er det 200 år siden Ibsen ble født. 

Det er også noe av bakgrunnen for artikkelen til Haaland. Frem til 2028 må det satses, konstaterer hun.

– Jeg er opptatt av at vi skal bruke det navnet for det det er verdt. Vi har enormt mye å hente, jeg tror han er underbrukt. Ibsen må få den feiringen han fortjener. Det ligger så mye potensial her, både nasjonalt og internasjonalt.

Utenriksdepartementets seksjon for kultur og kreative næringer skal fremme norsk kunst og kultur internasjonalt. Det skal fortsatt være armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og teatersjefer og kunstnerisk programmering, men regjeringen må tilrettelegge, mener Haaland, og foreslår at regjeringen setter ned en kompetent styringsgruppe som utstyres med midler til både samproduksjoner og gjestespill internasjonalt.

– Jeg tror vi må snakke mer om 2029 enn om 2028. Vi må snakke om hva et jubileum skal investere i for landet vårt på lengre sikt, sier Bohmann.

Han mener flere av erfaringene med tidligere forfatterjubileer i Norge har vært mindre gode, og viser til noen evalueringsrapporter om disse.

– Den diskusjonen synes jeg det har vært for lite av knyttet til alle jubileer. Hvordan skal de tilrettelegge for morgendagens utvikling og morgendagens satsing? spør han.

Han forteller at Nasjonalbiblioteket, som nå har ansvaret for forfatterjubileene, har invitert flere av Ibsen-aktørene til seg i april for å diskutere hvem som gjør hva og hvordan de kan bidra til å forsterke hverandre.

– Jeg er i utgangspunkt ikke fremmed for å finne ut hvordan vi kan tilgjengeliggjøre midler for jubileet. For det trenger et jubileum uansett. Men jeg er skeptisk til de erfaringene staten har hatt med å styre det, basert på de erfaringene staten allerede har.

– Det de evalueringene viser er jo at aktørene selv må eie jubileet, og så må staten tilrettelegge, men bør egentlig ikke koordinere, sier han.